Å være windsurfer i Norge er tidvis en prøvelse. Man venter alltid på vind og får aldri nok. Mye vil ha mer! Enklere er det med fotograferingen, som man tross alt kan drive med uansett vær og vind. Som dedikert windsurfer med fotografering som en annen stor lidenskap blir det knapt bedre enn når disse to hobbyene møtes.

I august dukket muligheten opp for en tur til Pozo Izquierdo på Gran Canaria, et av verdens beste steder for vindsport, og da spesielt windsurfing. Gjennom store deler av sommeren blåser det gjerne 15–20 sekundmeter, og mange av verdens beste windsurfere tilbringer deler av sommeren her.

En gyllen mulighet dukket opp da en god venn allerede var stasjonert der for en lang sommer med surf og windsurf. Bil, bolig og selskap var ordnet så det var bare å finne seg en flybillett og ta turen.

Pozo er et sted for spesielt interesserte, her finner du ingen sandstrender og vindstille steder, men rullesteinsstrender som ikke akkurat frister til bading, i hvert fall ikke i kombinasjon med kraftig vind og store bølger. Derimot er forholdene nærmest perfekte for windsurfing og actionfotografering.

For en fotograf er actionøyeblikkene nærmest utallige, og man kommer ganske tett på der det skjer. Utfordringen er vinden, som gjerne står rett inn fra havet. En bunker ytterst på rullesteinsstranden gir heldigvis litt ly, men ellers er det bare å stålsette seg for mye vind rett i ansiktet, greit å beskytte kameraet også siden saltet nærmest flyr det også.

Overgangen fra 5D Mark IV til R5 Mark II

Etter åtte år med mitt Canon EOS 5D Mark IV tok jeg i vår steget over til speilløst med Canon EOS R5 Mark II. En kostbar overgang, som gjorde at jeg i første omgang valgte å fortsette med de gamle EF-objektivene mine. Blant dem favoritten Canon EF 200–400mm f/4L IS USM med innebygd 1,4x telekonverter. En gullkombinasjon til både natur, fugl og ikke minst windsurfing. Eneste haken med denne comboen er vekten. Kamera med objektiv veier hele 4,51 kilo. Ikke akkurat ideelt når man skal ut og fly og helst unngå overvekt i bagasjen. For å teste et lettere alternativ fikk jeg derfor låne et Canon RF 100–500mm f/4.5–7.1 L IS USM. Riktignok med endel dårligere lysstyrke, men akkurat i Pozo spiller ikke det så stor rolle. Her er sola sjelden fraværende, og det er som regel mer enn nok lys til raske lukkertider. Det jeg derimot var spent på, var skarpheten og ikke minst autofokushastigheten.

Lett er gull

Den nye kombinasjonen R5 II og RF100-500mm veier bare rundt 2,1 kilo og leverer til de grader! Imponerende skarphet og ikke minst fantastisk autofokushastighet. Jeg fikk knapt et eneste bilde som bommet på fokus, selv når jeg var sent ute og nærmest kastet kameraet opp for å fange en pågående backloop.

Overgang til speilløst

Det skal sies at det har tatt litt tid å bli vant til det nye autofokussystemet. Men når man først blir kjent med det, er det vanskelig å ikke bli imponert over hvor raskt og presist R5 Mark II leverer. Jeg må også spise mine egne ord. Jeg har lenge ment at jeg foretrekker en optisk søker fremfor en elektronisk. Men den oppfatningen har definitivt endret seg. Søkeren på R5 Mark II er så god at jeg rett og slett ikke tenker over at den er elektronisk. Tvert imot har den sine fordeler. I dårlig lys kan jeg faktisk se detaljer gjennom søkeren som jeg knapt klarer å oppfatte med det blotte øye. Eneste forskjellen som går i favør min gamle 5D må vel være batterikapasiteten, kunne skyte nesten en hel dag med ett batteri,  nå må jeg nok ha to batterier for å gjøre det samme, men det er egentlig ikke noe jeg har tenkt så mye over.

Dette hadde jeg med på turen Canon EOS R5 Mark II Canon RF 100–500mm f/4.5–7.1 L IS USM Polafilter Ett ekstra batteri Think Tank Airport Light Et par minnekort MacBook

Jeg burde sikkert hatt med et normalobjektiv også, men hele turen var dedikert til windsurfing, så det fikk være.

Litt om innstillingene

Jeg elsker raske lukkertider, og på Gran Canaria er det som regel mer enn nok lys, spesielt midt på dagen. Med windsurfere som beveger seg i høy hastighet, og gjerne flere meter over bølgene, vil jeg helst fryse bevegelsene fullstendig. Jeg endte ofte opp med en lukkertid på 1/4000 sekund, blender f/6.3 og ISO 1250. Kanskje litt høy ISO med så mye sol, men for meg er det viktigere å sikre skarpe actionbilder enn å presse ISO-verdien så langt ned som mulig. Og resultatene er jeg meget godt fornøyd med!

Konklusjon

Etter en uke med vind, bølger og hundrevis av eksponeringer var konklusjonen ganske enkel. Jeg savnet verken vekten eller den ekstra lysstyrken fra mitt gamle objektiv.

Sparebøssa er definitivt øremerket en Canon RF 100–500mm!