Du er ikke logget inn Logg Inn Bli medlem
Fullskjerm
Denne tråden dreier seg om nyhetsartikkelen Dette er årets EISA-vinnere:
EISA har kåret årets beste fotoprodukter.
+/-
Ivar D.
+7

Beklager , men jeg ser ikke vitsen med EISA sine kåringer lenger. For meg har de utspilt sin rolle.
Som det sies i artikkelen; "Hvert år møtes representanter for over 50 teknologi-magasiner fra 19 europeiske land for å avgjøre hvilke nye produkter som var best i Europa i året som gikk. Det deles ut priser innenfor flere kategorier, og foto er en av dem. I dag ble vinnerne av EISA Awards 2012-2013 annonsert."
Dette må jo koste ganske så meget i EURO, gad vite hvem som fordeler kostnadene.

Sitat; " Canon fikk blant annet prisen for årets avanserte kamera for 5D Mark III. Sonys a SLT-A57 ble kåret til årets speilreflekskamera. D800 ble årets kamera. Nikons D800 fikk imidlertid den kanskje aller gjeveste prisen og ble kåret til årets europeiske kamera. Nikon tok i tillegg med seg prisen for beste proffkamera med D4. - Årets beste profesjonelle kamera er Nikons 16-megapiksel fullformat D4," sitat slutt.
Selvfølgelig er disse kameraene noe forskjellige, men at de skal karakteriseres i forskjellige kategorier er beint ut latterlig. En har altså årets avanserte kamera, så er det årets speilreflekskamera, så årets kamera og årets Europeiske kamera. Årets beste profesjonelle kamera ble også kåret. Dette blir vel litt tullete eller hva? Og alle sammen er de som nevnt, speilreflekskameraer.
Jeg skal ikke gå inn på de øvrige kategoriene som har blitt kåret, men de er tilsynelatende like tullete de også. Kan noen forklare meg vitsen? Det er jo ganske forvirrende eller har jeg ikke forstått bæret? Er man en sportsfotograf velger man kanskje det ene fremfor det andre, men at de er alle ganske så profesjonelle digitale speilreflekskameraer, er det ikke til å komme forbi. Er det noen som tar dette alvorlig lenger, bortsett fra de som får prisene eventuelt og ja de som står for kåringene selvfølgelig.
Med vennlig hilsen, Ivar Dahl Larsen.
Svar på dette innlegget Sitér
  • Del på FacebookDel på Facebook
  • $textTips en venn
  • Skriv utSkriv ut
Det er skrevet 5 hovedsvar og 30 undersvar på dette innlegget:
- #1 +/-
Guttorm S.
+1

Ja det er betimelig å spør. Er det noen kategorier eller "klasser" som er satt opp på forhånd, eller lages de i takt med behovet for utmerkelsene?

Det er også en annen råd om samme emne og "utmerkelser"

http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=6371...;offset=60

MVH

Guttorm
Toralf S.
+1
Guttorm S skrev:

Ja det er betimelig å spør. Er det noen kategorier eller "klasser" som er satt opp på forhånd, eller lages de i takt med behovet for utmerkelsene?


Saksopplysning:

EISAs regler er åpne og kan etterprøves.

Les f.eks. mer her:

http://www.eisa.eu/faq.html

De siste årene har EISAs fotojury delt ut 16 priser hvert år, ikke bare til kameraer, men også objektiver, programvare, skrivere, tilbehør m.m. De ulike kategoriene er for en stor del de samme, men endres naturlig når bransjen endrer produkttyper. F.eks. deles ikke priser ut for film eller filmbaserte kameraer lenger (utvalget er for lite), og kompakte systemkameraer dukket opp for få år siden.

Kategoriene reflekterer at forbrukerne typisk vil sammenlikne produkter som er naturlige konkurrenter på pris, ytelse, størrelse og funksjonalitet. Det er f.eks. umulig å si at ett produkt er det beste for alle formål og alle brukere, du kan f.eks. ikke sammenligne et vanntett kompaktkamera med et mellomformatkamera. Når ikke alle kategorier får tester hvert år, er det bl.a. fordi det er for lite nytt i noen kategorier det året. Det er også verd å merke seg at en EISA-pris er et uttrykk for en samlet vurdering av alle de europeiske landene som bidrar, og selv om tester er vitenskapelige og målbare, vil forbrukerpreferansene varierer innen Europa.

I motsetning til enkelte andre slike priser, er alle EISAs priser basert på grundige og veldokumenterte tester i EISA-tidsskriftene. Ingen produkter kan tildeles en pris hvis det ikke er testet av minst 5 magasiner innenfor en bestemt periode.

EISA begrenser også hvor mange priser som deles ut, for hver pris skal henge høyt, og bare produkter som er nye det siste året kommer i betraktning. Innenfor fotografi har f.eks. TIPA de siste årene delt ut ca. 40 priser mot EISAs 16.

Når prisene kunngjøres tilbys produsentene å bruke pris-logoene i forbindelse med salg av de premierte produktene, og betaler i så fall en lisensavgift, som finansierer juryens arbeid og informasjonen om EISA. Hvert år er det en del produsenter som velger å ikke betale lisens, de kan da bruke prisene i begrenset omfang. EISA tildeler priser uten å vite om prisen genererer lisenspenger eller ikke. Mange av produktene genererer heller ikke et øre i annonser for EISA-medlemstidsskriftene.

EISA er organisert som en non-profit stiftelse, eid av medlemstidsskriftene. Tidsskriftene henter ikke utbytte ut av EISA-stiftelsen.
Guttorm S.

Takk!

Det var oppklarende og beroligende.


MVH

Guttorm
- #2 +/-
Inge-Martin F.
Vell reklame bransjen får litt meir slåande argumenter når dei skal lage reklame kampanjer, men ikkje berre de, i fjor fekk EISA også klage frå to kamera produsenter for att dei hadde blitt glemt tittel drysset. ;-).
Toralf S.
+1
Inge-Martin F skrev:
Vell reklame bransjen får litt meir slåande argumenter når dei skal lage reklame kampanjer, men ikkje berre de, i fjor fekk EISA også klage frå to kamera produsenter for att dei hadde blitt glemt tittel drysset. ;-).


Hvor har du det fra? Det skulle jeg gjerne visst, siden jeg sitter i EISAs jury. Men det er kanskje bare noe du finner på?
Inge-Martin F.
Det er ein kommentar til eit inlegg eg har sett på eit utenlands nett side, men det er greit om du kan avkrefte dette.
Toralf S.
+1
Det er den som fremsetter en tvilsom påstand som må belegge den, det er ikke nødvendig å avkrefte rykter og sladder.

Det siste året er det kommet ca. 180 nye kameraer fra flere enn 50 produsenter, alt inklusive. Av disse har vi premiert 4 speilreflekskameraer, 3 kompakte systemkameraer og 4 kompaktkameraer fra til sammen 6 - seks - produsenter. Det betyr av ca. 94 % av alle kameraer ikke får noen EISA-pris, og at rundt 90 % av alle kameraprodusenter heller ikke har fått noen pris. I tillegg finnes det hundrevis, kanskje tusenvis av produsenter av optikk, lys, programvare, stativer, studioutstyr, minne, skrivere, skjermer og annet tilbehør, som produserer tusenvis av nye produkter hvert år. Av disse (altså utenom kameraer) har EISA kåret fem - 5 - produkter i ulike kategorier.

Dette er fakta (bare sjekk Google og Wikipedia, eller f.eks. katalogen over leverandører på Photokina), og dermed skjønner enhver at ingen produsent kan "klage på" å ikke få en pris. Det er absurd. Sjekker du listene fra de siste årene vil du tvert imot finne mange anerkjente produkter og produsenter som ikke nådde opp. Nåløyet er nemlig trangt når tusenvis av produkttester (bare vi i Fotografi tester nærmere hundre produkter hvert år) skal saumfares, dokumenteres og 18 tidsskrifter deretter skal bli enige om de beste.

Man kan gjerne være uenig i hvilke produkter som får hvilke priser, dette er jo ingen objektiv øvelse med objektive kriterier som omfavner alles behov. Men det ville vært en fordel om kommentarer og kritikk ble basert på iallfall en liten dæsj av fakta og iallfall har et snev av rot i en virkelighetsbeskrivelse folk som orienterer seg litt, kjenner seg igjen i.
Roger K.
Siden du sitter på innsiden av systemet er nok alt du sier helt korrekt. Og det er jo helt greit å få litt innsideinformasjon om hvordan dere tenker.

Men du får nok gjort lite med det inntrykket som flere og flere ser ut til å ha av disse prisene...nemlig at de er litt tullepriser som bærer preg av at alle får, hvert fall så lenge de er sponsor/annonsør...


Rolv Wesenlund sa en gang han mottok en pris for sitt skuespill: Slapp av, alle får.

Sånn ser det også ut til at er tilfelle med EISA/TIPA/Andre priser. Korrekt eller ikke...



Toralf S.
Dessverre er det noen slike priser som stadig vekk avsløres for ikke å basere seg på reelle tester (som da TIPA i år igjen ga priser til produkter som var langt unna å kunne selges), og som samtidig deler ut svært mange priser.

EISA, som startet med dette for 30 år siden med én pris, Camera of the Year (det var Minolta X700 det året), har valgt å beholde en striks linje. Vi har folk som plukker fra hverandre produsentenes markedsføring der det ikke holder, og vi gjør det med objektive tester som ikke kan bestrides.

Hvert år ser vi at EISA-tester tilbakeviser enkelte produsenters overdrevne markedsføring, som f.eks. når pikselantallet på kameraer har økt uten at det har gitt seg utslag i bedre bilder, men i større filer (det er ikke alltid slik, men når det er slik, sier vi fra). Som det året vi i Fotografi påviste at en kameratelefon som påberopte seg 2 Mp bildebrikke fysisk hadde en 1,2 Mp bildebrikke. Eller som da EISAs britiske HiFi-medlem Paul Miller kunne dokumentere for HDMI- konsortiet at de første HDMI-spesifikasjonene var feil, og tvang dem til å trekke tilbake produktpåstander og utvikle bedre standarder.

Det er ingen tvil om at også EISA-prisene utfordres når det som var vår ide blir kopiert av andre som ikke er like nøye med testing, dokumentasjon og redaksjonell uavhengighet. Da får prisene generelt et dårlig omdømme, og det rammer også EISA-prisene når publikum naturlig nok ikke skiller det ene fra det andre så nøye.

Vårt svar på det må være å dokumentere enda grundigere, informere enda bedre og være enda mer nøye med å jobbe uavhengig av produsentene. Dessuten er vi forsiktige med å dele ut for mange priser. Derfor er EISAs web-sider fulle av informasjon og linker til medlemstidsskrifters web-sider med enda mer informasjon, og medlemstidsskriftene er forpliktet til å utføre tester med åpen testmetodikk etter faglige standarder.

Så vet vi også at bransjen setter EISA-prisene høyere enn andre slike priser. De er vanskeligere å få, og bransjen vet at de er grundig dokumentert. Men vi ser også at vi må bli enda bedre til å kommunisere hva EISA-prisene står for til publikum.

Et eksempel på den anerkjennelsen EISA-prisene nyter er at tre av de mest anerkjente forskningsinstitusjonene på teknologiens påvirkning av miljøet, de siste årene har samarbeidet med EISA om å teste ut og gi pris til noen ytterst utvalgte "grønne" produkter, produkter som er spesielt skånsomme mot miljøet både i produksjon, transport, innpakning og i bruk.

De er NTNU i Trondheim, FNs universitet i Bonn, Tyskland, samt Faculty of Industrial Design Engineering ved Delft tekniske universitet i Nederland.
Roger K.
Toralf S skrev:
...

Vårt svar på det må være å dokumentere enda grundigere...


...eller å begrense kategoriene, kanskje til EN hovedpris pr. kamerasystem.

For eksempel:

Årets DSLR
Årets Kompakt
Årets Hybrid


...og thats it...



Hvis man drar parallellen til biler så er det nå så mange som kårer Årets Bil at det vel ikke er noen som aner hvilken bil som får denne prisen. Eller kanskje mer korrekt, hvilken bil som IKKE har fått prisen...

Håper ikke dere kamera-pris-utdelere havner i samme situasjon.

Toralf S.
Nå vet jeg ikke hva du legger i "hybrid", men hvis jeg leser deg dithen at du mener kompakte systemkameraer, så ville så få kategorier gi liten mening.

Da måtte f.eks. i fjor Pentax 645D og Canon EOS 600D konkurrert mot hverandre. Ingen ville vurdere disse to opp mot hverandre i virkeligheten.

Da måtte f.eks. den nesten kilotunge Fujifilm FinePix HS10 med 30x zoom og det lille undervannskameraet Olympus µ Tough-8010 konkurrert mot hverandre. Ingen ville vurdere disse to opp mot hverandre i virkeligheten, heller.

Og da kunne f.eks. også den speilløse Leica M9 og det lille lommekameraet Sony α NEX-5 konkurrert mot hverandre. Ingen ved sine fulle fem ville vurdere disse to opp mot hverandre.

Vi anerkjenner at det ikke finnes noen objektive kriterier for at ett kamera ER BEST. Derfor prøver vi å finne relevante katgorier som reflekterer typiske beukeres valgdilemmaer. De er heller ikke like fra land til land, men i europeisk sammenheng føler vi oss ganske trygge på at vi føler markedet totalt på pulsen.
Robin S.
+2
Dette høres greit ut, men noe av det som får folk til å stusse her er jo f.eks. når D800 og 5Dmk3 får priser i hver sin kategori. Det virker jo unektelig da som at man har konstruert kategorier for at, om ikke alle, så ihvertfall de største aktørene skal få sitt. Hva skulle ellers være grunnen til at disse to kameraene stiller i ulike klasser? Er det bevisst satt opp slik at disse to ikke skal "møte hverandre til dyst" i samme klasse?

mvh.
Robin Strand,
http://norphoto.smugmug.com
Toralf S.
Diskusjonene i EISA-juryen blir ikke formidlet utenfor juryen, begrunnelsen må leses i juryens kommentar.

Men den som har lest vår egen test, vil se at vi i Fotografi ikke så de to kameraene som veldig naturlige konkurrenter. De har hver sine sterke og ikke fullt så sterke sider, og de som seriøst vurderer ett av kameraene, vurderr neppe det andre særlig seriøst.

Nikon D800 sin pikseloppløsning, innebygde blitz og lavere pris, mer tolerant mot ugjestmilde omgivelser, kombinert med muligheten til å bruke både DX- og FX-objektiver, men også med lavere ytelse og svakere videoegenskaper skiller det klart fra 5D Mark III.

Som på sin side har mye bedre ytelse, er vesentlig bedre i dårlig lys, er et bedre videokamera og mye mindre kresent på optikk. Kort sagt kan man si at mens Nikon D800 er optimalisert for kontrollert kvalitetsfotografering med kontrollert lys, er Mark III optimalisert for stillbilder og film i skiftende omgivelser der motivene ikke nødvendigvis er i ro.

Eller på en annen måte: Mens D800 er et veldig dugelig allroundkamera, er 5D Mark III mer spesialisert. Samtidig er begge det ypperste du får av fotoverktøy hvis du ikke skal opp i den eksklusive profesjonelle klassen.

Dette er altspå ikke EISAs begrunnelse (den kan alle lese om), det er min og Fotografis bedømmelse av de samme kameraene, og en forklaring på hvorfor jeg mener de henvender seg til litt ulike ulike grupper.
Robin S.
Ja, jeg er klar over disse forskjellene, men tviler likevel på berettigelsen av såpass fininndelte kategorier. Det burde vel holdt lenge med en kategori for proffmodeller og en for amatører, evt slik at sistnevnte kategori var oppdelt i innstegs- og entusiastkameraer.

Skulle jeg investere i et kamera til landskapsfotografering ville det nok vært andre ting enn disse relativt små forskjellene som hadde vært utslagsgivende. En evt eksisterende objektivpark f.eks. ville vært viktigere for valget ettersom begge to i utgangspunktet ville hatt mer enn tilstrekkelige kvaliteter til formålet.

mvh.
Robin Strand,
http://norphoto.smugmug.com
Rune J.
Toralf S skrev:
...mens Nikon D800 er optimalisert for kontrollert kvalitetsfotografering med kontrollert lys, er Mark III optimalisert for stillbilder og film i skiftende omgivelser der motivene ikke nødvendigvis er i ro...


at D800 er mer robust og tåler mer ugjestmilde forhold er jo sånn sett litt ironisk. Man skulle jo tro at robusthet og værtetting var den viktigste egenskapen til et kamera beregnet på fotografering i skiftende omgivelser. Og kanskje mindre viktig i mer kontrollerte forhold? Kan man i et slik perspektiv si at 5D Mark III er optimalt?

Mats B.
+1
Toralf S skrev:
... har mye bedre ytelse, er vesentlig bedre i dårlig lys...


Hva er det som gjør 5d vesentlig bedre i dårlig lys? Og hva legger du i ytelse? Bare FPS?

For mange er nok dette to klare konkurrenter, og synes det virker rart og forsøke å fremstille disse som veldig forskjellige. Begge to passer vel like fint både i kategorien "Årets avanserte kamera" og "Årets kamera".

Toralf S.
EOS 5D Mark III kombinerer høy oppløsning (målt med sammenlignbar optikk er det liten eller ingen forskjell på hvor fine detaljer 5D Mk III og N800 gjengir) med høy dynamikk og lite bildestøy også ved høy ISO, mens D800 yter best på lave ISO-verdier (der er det bedre enn 5D Mark II). Ved videoopptak er 5D Mark III veldig synlig bedre enn D800 ved høy ISO, særlig i skyggepartiene. Canon bruker et ganske tynt lavpassfilter på Mark III, det gir høyere detaljering, men også mer støy. Likevel er bildestøyen lavere enn hos D800 når man skrur opp ISO.

Hvis du derimot bruker det store antallet piksler på D800 til å sample bildene ned til 22 Mp, blir disse forskjellene mindre.

Ytelse omfatter mye mer enn skuddtakt. Hastigheten på autofokus, ikke minst følgefokus, utløserrespons og generell betjeningsytelse må også ligge i vektskålen. EOS 5D Mark III med Canons 24-105mm er faktisk bedre enn EOS 1D X med den nye 24-70 på AF. Det kan selvsagt være pga. objektivet, og fordi vi ikke måler av-hastighet ved følgefokus og 12 bps, men uansett er 5D Mk III blant de beste kameraene på AF i dag, og håret hvassere enn både Nikon D800 og D4.
Roger K.
For meg blir dette flisespikkeri og samtidig en fare for denne type priser.

Dere kan faktisk ende opp med å lage såpass mange spesialiserte kategorier at det passer til nesten enhver kameramodell i markedet. Og hvis du tar kritikkene i bare denne tråden inn over deg så står dere allerede i fare for nettopp det.

Folk går i surr i alle kategoriene, mange mener at prisene er i ferd med å bli tullepriser, og markedet (forbrukerne) slutter å bry seg. Kanskje er det til slutt bare produsentene som bryr seg og kjøper retten til å bruke prisen til markedsføring.

Og jeg har en ganske sterk mistanke/håp om at disse konskvensene ikke er noe EISA ønsker å oppnå.

Men jeg kan jo ta feil...


Toralf S.
Jeg kan som sagt ikke kommentere hva EISA-juryen har diskutert, eller begrunne juryens avgjørelse nærmere enn det som EISA publiserer.

Derimot kan jeg klargjøre følgende.

"Årets kamera" er ikke en bestemt kategori. Det er på en måte "hedersbetegnelsen" for det kameraet juryen det året finner å ha utmerket seg mest, og kriteriene kan være mange: originalitet, nyskaping, bildekvalitet, ytelse, hva du får for pengene, m.m..

Vi kan jo se litt på hvor forskjellige kameraer som har blitt Årets kamera de siste årene:

Minolta Dynax 4
Nikon F75
Canon EOS 350D
Nikon D200
Pentax K10D
Sony α350
Olympus PEN E-P1
Canon EOS 550D
Canon EOS 600D

De øvrige kategoriene skiller på en annen måte mellom ulike typer og behov, delvis med unntak av de generiske "Årets kompaktkamera" (som kan både være billig og avansert), og Årets kompakte systemkamera.

Årets kamera kan for så vidt også være et kompaktkamera, om det skulle vise seg et år.
Mats B.
At 5d har et overtak ved videopptak tviler jeg ikke på - jeg tenkte først og fremst for stillbilder. Har sett flere tester der støy ved høy ISO er relativt lik mellom 5d og D800, til og med at D800 har et ørlite overtak. Dette forutsatt RAW og nedskalering til samme bildestørrelse. At jpeg-filene til Canon tilsynelatende er mer støyfrie stemmer, men dette skyldes vel i hovedsak en forbedred støyfjerningsprosess (som Canon selv har skrytt mye av ved lanseringen av både 1dx og 5d mk3). En fordel for 5d som ofte nevnes er bedre automatisk hvitbalanse, og en bedre skjerm.

Hvis autofokusen til 5d er blitt så bra er jo det et stort fremskritt, mk2 hadde jo i prinsippet kun 1 fungerende autofokussensor. Trodde uansett at 1dx ville ha overtaket siden den visstnok leverer høyere spenning til fokusmotoren i objektivet. I tillegg har den en variant av Nikon sin 3d-tracking som 5d mangler. Det skrives mye mindre om autofokus på D800, men det er kanskje fordi D700 allerede hadde svært bra autofokus, og forbedringen ikke er like mye å skrive om? En fordel ved fokusering i lite lys er jo at D800 har hjelpelys også uten bruk av ekstern blitz. Canon har en fordel med kryss-sensitive punkter plassert lenger ut i bilderammen så vidt jeg kan se.

Hovedpoenget mitt var uansett at jeg ikke synes disse kameraene er så forskjellige som noen skal ha de til :)
Robin S.
"Hovedpoenget mitt var uansett at jeg ikke synes disse kameraene er så forskjellige som noen skal ha de til :)"

Ihvertfall ikke så forskjellige at det skulle være naturlig å plassere dem i ulike kategorier.

mvh.
Robin Strand,
http://norphoto.smugmug.com
Inge-Martin F.
Produsentene som det påstås har klaget er Leica og Ricoh, og dei fekk ingen pris frå EISA i fjor, så det er fint at du har tilbake vist dette, at dei har klaget.
Toralf S.
Jeg har ikke tilbakevist det, for jeg vet ingenting om det. Jeg har bare påpekt at det r helt usannsynlig. Men med mindre du har en håndfast kilde kan vi nok fastslå at det bare er tullete rykter. Det er det jo flust av på nettet.
- #3 +/-
Svein Jarle N.
Mitt problem er at jeg ikke forstår kategoriene, f.eks. hva som gjør at Nikon D800 vinner "European Camera of the year", mens det ikke er å se i noen av de andre relevante(?) kategoriene:

European SLR Camera 2012-2013
European Professional Camera 2012-2013
European Advanced SLR Camera 2012-2013

Det er mulig at det er slik at samme produkt bare kan vinne en pris, men for meg blir det litt "det er ikke beinfisk, det er bruskfisk". Eller sagt på en annen måte: Alle skal få.

http://www.youtube.com/watch?v=XMtkZib0Bx8
- #4 +/-
Gisle H.
+4
For meg virker det som EISA ikke utnytter det potensialet som diversifiseringen av kamerateknologien har medført. De har riktignok fire ulike kategorier for SLR-kameraer (der de lar en modell som ikke er en SLR bli kåret til "European SLR Camera"), men de har forbigått en rekke soleklare kategorier. Nedenfor lister jeg bare opp de mest opplagte:
  • European Dinky System Camera (Pentax Q)
  • European Oversized Mirrorless System Camera (Pentax K-01)
  • European All Weather SLR Camera (Pentax K30)
  • European Monochrome Camera (Leica M-Monochrom)
  • European Collectors Camera (Leica M9-P Edition Hermès)
  • European Soccer Mom System Camera (Nikon 1 V1)
  • European SLT Camera (Sony SLT-A37)
  • European MILC (Sony Alpha NEX-F3)
  • European Foveon Camera (Sigma SD1 Merrill)

Håper å se disse på plass allerede neste år.
--
- gisle h.
"Sharpness is a bourgeois concept." HCB
Ivar D.
Helt tullete.
Med det mener jeg ikke Gisle sitt innlegg, men snarere at det er en bekreftelse på hva jeg mente i mitt innlegg og hvor tullete disse kåringene har blitt. " Soccermom camera " sier vel det meste!
Toralf S.
+1
Hehe,

men må bare korrigere deg mht. Årets speilreflekskamera. Sony Alpha SLT-A57 er et speilreflekskamera, selv om speilet ikke gir lys til søkeren (men til AF). Det har gjennom årtier vært svært mange varianter av speilreflekskameraer som avviker fra den vansligste forståelsen av begrepet, Sonys variant er således bare enda en vri på et kjent tema.

Ellers får du prøve å gi tipsene til TIPA, de passer nok bedre til disse kategoriene.
Gisle H.
Toralf S skrev:
Ellers får du prøve å gi tipsene til TIPA, de passer nok bedre til disse kategoriene.
Kikket på TIPA-prisene for 2012 - http://www.tipa.com/english/XXII_tipa_awards_2012_1304201...103433.php - og ser at de allerede har flere av dem på plass (de bare bruker akronymet CSC = Compact System Camera på det jeg kaller MILC = Mirorless Interchangeable Lens Camera).
--
- gisle h.
"Sharpness is a bourgeois concept." HCB
Toralf S.
-)

Da har du kanskje også merket deg hvor mange av produktene som har fått priser som umulig kunne vært testet før prisene ble bestemt i mars i år...
- #5 +/-
Magnar F.
+1
Slik jeg ser, det er EISA et markedsføringstiltak for de tidsskriftene som samarbeider om disse prisene. Bussiness as usual, med andre ord.

Ikke noe galt i dette. Det er slik forretningsverdenen fungerer. Man tilbyr sine produkter, og markedsfører disse. Gjennom prisutdelingene ønsker EISA-gjengen å framstå som seriøse overfor kjøperne/leserne av tidsskriftene (noe som Toralf Sandaker også påpeker i sine svar). Derfor også et "rituale" med strenge kriterier. Hva er vel en konkurranse uten et nåløye som må passeres?

Slike kåringer har neppe særlig betydning for den bevisste kamerabruker som allerede har kjøpt seg inn i et system -- bortsett fra at det er fint når "eget" merke vinner, og litt dumt når konkurrentene går forbi.

Ivar Dahl-Larsen skriver innledningsvis: "Beklager , men jeg ser ikke vitsen med EISA sine kåringer lenger." Da stiller jeg følgende spørsmål: Ser ikke du vitsen med markedsføring av disse teknologi-magasinene?
Ivar D.
Jeg hadde vel ikke tenkt å delta
med noe mer i denne sammenheng. Jeg startet dette og Gudene vet om jeg er istand til å avslutte det hele? Av ren høflighet Magnar skal jeg svare på ditt spørsmål.
Det er alltid en begrunnelse for markedsføring av ymse slag og spesielt hos den som produserer, det være seg magasiner i teknologiens fortegn eller ei, eller produsenter av andre tidsskrifter, kameraer etc...Kåringer forøvrig er jeg vel ikke den store tilhenger av da mye blir synsing, som til eksempel; den har et godt grep.....
Opplysninger om hva kameraene har av tekniske " fortrinn " er eller kan være av stor hjelp. Hvilke kategori et spesielt kamera tilhører og hvorfor en kategori mennesker skulle anse det spesielle kameraet for det eneste saliggjørende, er og blir synsing. Når da kataegoriene smelter sammen til et, skal vi kalle det sammensurium av finesser, ja da blir kåringene noe å harselere over etter min mening. Det siste ser det ut som mange til dels er enige i. Det er forståelig at den ærverdige Carsten prøver å forklare bakgrunnen for utvelgelsene i de nevnte kataegorier, men når kategoriene ikke synes å ha distingte forskjellier i særlig grad, blir selv Carstens forsøk på forklaringer noe mangelfull.
Nå har jeg vel fått en del fler på nakken, men dog.....
Gaute S.
Hvem Carsten er det du snakker om? Er det Toralf du mener?
Ivar D.
Beklager.
Vet ikke hvorfor det ble Carsten og ikke Toralf som det skulle være. Tror varmen og hele sammensuriumet har gått til hode på meg. Beklager sammensuriumet.
Toralf S.
Ivar D skrev:
Kåringer forøvrig er jeg vel ikke den store tilhenger av da mye blir synsing,


Kåringer blir BARE synsing. Vi kan teste og måle udiskutable fakta, men hvordan de skal tolkes og hvilke målte egenskaper som teller mer enn andre er og blir menneskelig synsing.

EISA-prisene er EISA-juryens MENINGER. Det ligger mye fakta i bunnen i form av tester, så tilfeldig er det ikke. Men prisene baserer seg selvfølgelig på menneskelig skjønn, om enn kvalifisert skjønn og faktiske sammenligninger.

Uansett, til syvende og sist er det menneskelige valg som avgjør.

Akkurat som når noen ikke er enige i hvem som vinner. Også det er bare en mening, som man utmerket godt må ha.
Toralf S.
Selvfølgelig handler det også om markedsføring, eller promotion, eller om vi vil, påvirkning av leserne og hele fotoindustrien. Alt ved driften av et tidsskrift handler om å selge blader, derfor er det leserne som er viktigste målgruppe til syvende og sist.

Fagtidsskrifter lever av leserne. Uten lesere heller ingen annonser. Derfor kommer leserne først. Det betyr ikke at vi må være enige i leserne om alt, men vi må ha troverdighet og leserne må ha tillit til det vi publiserer, slik at de ikke bare kjøper bladet, men finner grunner til å kjøpe det igjen. Enten det er intervjuer med fotografer, dekning av utstillinger og hendelser eller tester.

EISA-prisene er en forlengelse av testene i hvert enkelt medlemsblad, og på den måten både en promotering av bladene og en leserservice - det ligger mer etos i hva 50 europeiske tidsskrifter, mange av dem de fremste i sine land, kan enes om av anbefalinger enn et tilfeldig tidsskrift eller et tilfeldig nettsted. Mange bruker EISA-prisene som informasjon når de skal kjøpe produkter. neppe alene (det bør de heller ikke gjøre), men jeg tror de fleste vil se at et produkt som får en EISA-pris har visse kvaliteter. Hvilke, det leser man ut fra juryens begrunnelse.

Vi publiserer prisene for at EISA, og dermed medlemstidsskriftene, skal synes i landskapet, og informerer grundig om prisene for å bygge videre på den tilliten vi har opparbeidet oss. Vi vet at oppegående lesere har sine egne meninger, og det er ikke først og fremst meninger, men informasjon, vi bringer til torgs.

Likevel, vi er ikke så tannløse at vi ikke mener noe. Som når vi tester eller anmelder en utstilling. Om det skaper engasjement og diskusjon blant leserne, er det bare en fordel. Oppegående lesere forstår at meningene noen ganger vil være delte. Det de, med rette, reagerer på, er forsøk på juks. Som når enkelte priser blir delt ut uten at produktene er testet. Bl.a. derfor legger vi stor vekt på å beskrive våre regler og prosesser.