Du er ikke logget inn Logg Inn Bli medlem
Fullskjerm
Erland F.
+12
I lys av de siste dagers oppstandelse vil jeg oppfordre alle her til å bruke mer PM, særlig når ting kjører seg fast og argumentasjonen blir mer personlig rettet.

All den tid redaksjonen har valgt å la forumet i stor grad være selvmodererende, bør vi respektere dette, og moderere oss selv før vi klikker på "Legg til innlegg" - og i hvert fall ikke bruke denne friheten til å prøve å presse meningsmotstandere til å moderere seg i nye innlegg.
Da er som regel lurvelevenet i gang, med mindre den ene parten legger seg mer eller mindre flat eller trekker seg unna ut fra det gamle ordtaket om at "den kloke gir seg".

Ønsker man å omtale andre forumbrukere som "han", "enkelte" osv - gå heller rett inn i vedkommedes profil og send en personlig melding i stedet. Ta det der, og spar forumet for oppgjøret som denslags som regel fører med seg.

Noen synspunkter på dette?
Svar på dette innlegget Sitér
  • Del på FacebookDel på Facebook
  • $textTips en venn
  • Skriv utSkriv ut
Det er skrevet 5 hovedsvar og 11 undersvar på dette innlegget:
- #1 +/-
Erlend S.
+1
Du fikk pluss av meg. :)
- #2 +/-
Rune N.
Du får pluss av meg for initiativet, og målet.

Jeg er ikke helt sikker på om dette er veien å gå, men det er verd et forsøk.

Mvh.
Rune Nilssen
- #3 +/-
Jostein F.
+6
Siden noen tydeligvis ikke helt liker meg - i følge flere av deres innlegg, kan jeg bare opplyse om at jeg gjerne tar mot meldinger, men lover ikke å svare.

Men egentlig er jeg mot PM for dette - enten får man holde kjeft eller si fra i full offentlighet, og ta ansvar for sine meninger.
Erland F.
+5
Jostein F skrev:
..... eller si fra i full offentlighet, og ta ansvar for sine meninger.

Det er greit nok i forumer med moderator som griper inn ovenfor overtramp etterhvert som de kommer, men det er ikke særlig gunstig for klimaet i et forum som er ment å skulle moderere seg selv.

Det ene drar det andre med seg, så er man i gang helt til tråden stenges eller fjernes, eller innlegget med alle undersvar slettes, selv om det medfører at også konstruktive innlegg folk har lagt sin tid og energi i, med et er vekk som en sviske.
Erlend S.
+2
Jostein, jeg liker deg, og er enig med deg i det meste , men ikke helt her.

Problemet er når den fulle offentligheten sjangler videre og skvulper til med innlegg som treffer langt bak mål. Da kommer det plutselig en hobbymoderator på banen å prøver å rettlede han, og så kommer hobbymoderator nr to med en støttende skulder og motarbeider hobbymoderator nr 1, og vi ennder opp med ei mølje der den ene hobbymoderatororen hobbymodererer den tredje som egntlig var enig med den første i at den andre burde moderere seg litt.

Nå forsøkte jeg å være objektiv (ikke ei linse).

Men innerst inne i mtt ondeste dyp så ligger det en hobbbymoderatorjævel som liker litt knuffing og det som verre er. Det er ikke lett å temme monsteret i meg, men jeg forsøker ganske ofte.

Hvis vi kanaliserer mere rusk over på PM, så blir det mindre mat for oss hobbymodererende troll. :(
Erlend S.
Erlend S skrev:
ennder hobbymoderatororen egntlig


Her var det mye tastefeil. Frank/foto.no, kan dere se på den debatten jeg lagde om selvmoderering? Jeg savner veldig muligheten til å rette på innlegg i ettertid.
Guttorm S.
+1
Jostein F skrev:
Siden noen tydeligvis ikke helt liker meg - i følge flere av deres innlegg, kan jeg bare opplyse om at jeg gjerne tar mot meldinger, men lover ikke å svare.

Men egentlig er jeg mot PM for dette - enten får man holde kjeft eller si fra i full offentlighet, og ta ansvar for sine meninger.



Ett godt eksempel på at her burde du heller brukt PM! Her drar du persomlige relasjoner inn i enda en tråd.

MVH

Guttorm
- #4 +/-
Roy Helge R.
+1
Naa.... Jeg er ikke så sikker på om det har noen særlig god effekt.

PM'er er personlige, og vil da oppleves langt mer direkte og aggresive enn en offentlig post om man ønsker å ta opp et betent tema. Det er ofte bedre å ha ting ute i det fri så det i alle fall også blamerer avsenderen om det er over kanten.
Arild A.
Roy Helge R skrev:
Naa.... Jeg er ikke så sikker på om det har noen særlig god effekt.

PM'er er personlige, og vil da oppleves langt mer direkte og aggresive enn en offentlig post om man ønsker å ta opp et betent tema. Det er ofte bedre å ha ting ute i det fri så det i alle fall også blamerer avsenderen om det er over kanten.


Enig med deg Roy Helge.
mvh arild
Erland F.
+2
De fleste vil nok tenke seg litt mer om og dempe seg ned i en PM, enn om man flenger av seg noe i harme eller forutrettehet og klikker det rett ut i forumet.
Derfor vil buk av PM kunne ha en selv-modererende effekt.
Ønsker man imidlertid å provosere, og utvise en agressiv eller nedlatende holdning, kan antgelig det å ytre seg i en personlig melding være noe man kvier seg for.
Camilla K.
+4
Enig med Erland.

Jeg tror det i utgangspunktet er mye lettere å være frekk og kverulerende i en offentlig tråd. Mye pga at man skal hevde seg og vise seg frem. Helst i tillegg vise hvor morsom man er , ved å være superspydig og superteit. Pga nevnte faktorer tror jeg ikke flertallet ville giddet å bry seg med å skrive en PM i stedenfor å fortsette som før. .. Men jeg liker tanken på det, og initiativet.

- #5 +/-
Are-Martin S.
+1
I løpet av mine nesten ti år her på dotten, så har jeg bare mottat slik PM som trådstarter nevner kun én gang, og da fra nettopp trådstarter. Det ble en dialog jeg ikke skjønte særlig av, bortsett fra en anelse om at han ikke likte eller ikke skjønte min form for humor.

Så jeg er enig med herrene Fjalestad og Rasmussen. Om noen ikke liker det jeg skriver, så kan de skrive det i åpent forum eller klage til moderator. Jeg vil helst ikke ha dem på min PM. På forhånd takk. Men om misforståelser kan oppklares, så tar jeg gjerne mot en PM.

Ellers er jeg jo enig med trådstarter om at den klokeste gir seg. Ja, jeg har jo ikke skrevet her på lenge :-)

Trond O.
+4
Referer bare til en av verdens smarteste kommentarer:

"Never start an argument with idiots, they drag you down to their level and beat you with their years of experience!"

Så de kloke gir seg ;)
Erlend S.
+2
Det går faktisk fint å diskutere med folk som ikke er helt greie dersom man er kald og overser ting med irritasjonspotensiale. Man kan rett og slett forklare ting rett på sak, på en hyggelig og grei måte.

Det er når man begynner å svare på det som irriterer med irritasjon at debatter går feil.
Roy Helge R.
Så sant så sant.

Som Karsten Isachsen har levd godt på å proklamere i tjue år nå: "den som eier problemet eier løsningen".

Ved å ikke la seg irritere, så forsvinner faktisk problemet av seg selv.

Og noen ganger så jeg faktisk godta at verden ikke er enig med meg.
geir øyvind e.
+3
Erlend S skrev:
Det går faktisk fint å diskutere med folk som ikke er helt greie dersom man er kald og overser ting med irritasjonspotensiale. Man kan rett og slett forklare ting rett på sak, på en hyggelig og grei måte.

Det er når man begynner å svare på det som irriterer med irritasjon at debatter går feil.




Ja, Erlend, det er mye sant i det du sier her!
Jeg husker jeg alt for fort ble husvarm i dette forum, og svarte ett av dine innlegg med en flåsete kommentar. Men du serverte meg en elegant parering uten en eneste negativ personkarakteristikk, du holdt deg til faget.

Det bør være lettere å unngå provoserende formuleringer hvis vi minner oss selv om, at det ikke bare er de få kjente navn i margen vi snakker til, men i tillegg de mange mange tusen lesere vi aldri blir kjent med. Og i tillegg presenterer vi oss for alle dem med egne navn.

Også må vi ikke glemme psykologien i dette. Det er en del mennesker som evner å lese mer enn bare de ordene vi bruker. Vi røper oss som mennesker overfor dem som kan psykologi. Her et enkelt eksempel: A er trådstarter. B er ikke enig, og dermed er diskusjonen i gang. Begge er saklige i sine formuleringer, og diskusjonen fortsetter. Men så blir B servert et så godt motargument, at han blir svar skyldig. Og det er nå vi røper hvem vi er.
To eksempler på avslutninger følger:

For en god stund siden ble diffraksjonsproblematikken diskutert. Alle opptrådte saklig helt til den ene møtte veggen. Han avsluttet slik:
"Kona ber meg om å ta et glass rødvin og roe meg ned". Noe senere kom en erkjennelse der han ville lese seg opp på emnet.

Evner man å opptre slik, viser en menneskelige kvaliteter av beste merke.

Men en helt annen variant er han som også møter veggen, men ikke evner å takle situasjonen:
"Javel daaa, så sier vi det ditt bedritne rasshøl"!!

Begge presenterer seg med egne navn for mange mange tusen lesere.
Hvem vil du være?

Vennlig hilsen geirøe