Takk for innsatsen, Kristoffer! Jeg er min egen gåte når jeg ikke tenkte å søke selv først. Det røper liten erfaring med dette medium. Men du nevnte at du trodde å ha sett Soligor i den senere tid også. I et notat fra i fjor nevnes en Soligor-blits. Kanskje det var noe slikt du så?.

Ja, sannelig har du rett. Det var en blits. Og jeg fant den igjen også; hadde tidligere sett den på Gisle Hannemyrs side DPanswers:

http://dpanswers.com/roztr/flash_show.php?id=740&pid=...mp;s=Nikon

Jeg er litt usikker på firmaoppplysningene nederst på denne siden. I følge Camerapedia var det ble A.I.C. Phototechnik GmbH som ble grunnlagt i 1968, som et datterselskap av Allied Impex. Dette ble så omdannet til Soligor Gmbh i 1993, og skal ha vært i drift i 2009, da teksten ble skrevet, og skal ha hatt et rikt utvalg av kameratilbehør.

Camerapedia: http://camerapedia.wikia.com/wiki/Allied_Impex

I et notat lenger ned på Camerapedia-siden står følgende:

"It seems that in 1997, the company Allied Impex Corporation was an empty structure based in the USA, owning the German company Soligor GmbH and itself owned by AIC International, Inc., another empty structure. Source: filing dated 1998 at Edgar Online."

Det er ikke lett å si hvem som har eid hvem, og hva som egentlig har skjedd. En kan få inntrykk av at Soligor nærmest bare fungerer som et varemerke – noe det godt kan ha gjort hele tiden, under forskjellige konstellasjoner.

Ja, kanskje det du - at det nærmest bare fungerer som et varemerke.
Da jeg "våknet" og skjønte at jeg kan søke selv, prøvde jeg et annet velkjent gammelt merke, Sun. Men mine engelskkunnskaper er dårlige. jeg prøvde "Sun-lenses," men forsto kjapt at det kunne jeg bare glemme. Jeg tror det var en omtale av kontaktlinser!

Ja, det var en ganske vanlig praksis for flere av disse 'piratprodusentene' å kjøpe inn optikk fra forskjellige OEM-produsenter (tredjepartsprodusenter), og så selge dem under sitt eget varemerke. Dette har også skjedd med etablerte merker i en del tilfeller opp gjennom historien.

Et kjent eksempel Cosina, som produserer kameraer og optikk for både Zeiss og Voigtländer (et varemerke som også eies av Zeiss), og som selges under disse merkenavnene. Cosina har også produsert kamera for en mengde andre fabrikanter:

http://en.wikipedia.org/wiki/Cosina

Sun optikk: http://camerapedia.wikia.com/wiki/Sun

Var det dette du mente?

Jada, Kristoffer, det var gode gamle Sun du fant fram der! Men når jeg leser linken, er det jammen pussig at man i atomalderen ikke er i stand til å tidfeste forandringer nøyere. En skikkelig teknologi-eier-lapskaus må det vel kunne kalles. Mange takk for linker og info!

Vennlig hilsen Geir ØE

Den 19-35mm'ern som er avbildet der ble jo f.eks solgt som Vivitar, Cosina, Soligor og Voigtländer (muligens flere også).

Hehe, ja, det var nok ganske vanlig.

Jeg fant et par interessante sider om dette:

Litt historikk, hvem produserte for hvem, og noen bildeeksempler: http://sites.google.com/site/casualcollectorproject/Home/...t4-for-two

Flere bildeeksempler på 'felles produkter': http://forum.mflenses.com/third-party-japanese-lenses-mod...45463.html

For min del må jeg si at jeg blir nysgjerrig på noen av disse objektivene. Selv om objektivene har utviklet seg mye etter denne tiden, slår det meg at standardene var høyere da enn nå, på en god del av aspektene ved optikk. De fleste av disse gamle objektivene (selv de billigste) ble jo laget i metall, og er utrolig solide (og tunge!). Fokusen var et viktig punkt, og manuellfokus-optikk pleide å ha smørmyk fokusring som ga stor presisjon. Og se på blenderlamellene på dette 135mm portrettobjektivet. Det er litt vanskelig å se alle like klart, men det ser ut til å være 14-15 av dem:

http://forum.mflenses.com/userpix/201112/big_4869__IGP9288_2.jpg

Dette må jo ha gitt bokeh av helt super klasse, og det på et billig tredjepartsobjektiv. På denne tiden var da også bokeh et helt fraværende begrep, en ikke-sak. Det vi ser på bildet var standarden, selv på billig optikk. Dermed var det ikke noe behov for å pushe forskjeller i bokeh som salgsargument. Bokehen var stort sett førsteklasses på det meste en brukte av optikk.

Dagens opptatthet av bokeh henger nok sammen med en åpenbar reduksjon av krav og kvalitet over årene som har gått. Nå er det gjerne bare halvparten så mange blenderlameller i et tilsvarende objektiv, og folk har begynt å forstå at dette kan bety mye for kvaliteten på det uskarpe. Dermed har det åpnet seg et nytt marked, hvor enkelte er villige til å betale så det svir, for et par blenderlameller ekstra.

Mi erfaring emd gamal tredjepartsoptikk, er at det stort sett var 6 blenderlamellar.

Ja, det var nok noe unyansert, det jeg skrev om dette. 15 lameller var sikkert i overkant til at en kunne kalle det standard for et 135mm-objektiv på 70-tallet. Jeg har ikke tid til å grave mer i det nå. Men generelt tror jeg nok trenden har gått mot færre lameller over tid, om vi f.eks. ser det fra 50-tallet og fram til i dag.

Et par eksempler som jeg kunne sjekke raskt: Min fars relativt billige Flexaret 6x6 med 80mm/3.5 fra tidlig 50-tall har 10 blenderlameller, mens min egen Planar 80mm/2.8 til Rolleiflex 6008i har 5. Men det kan også gå motsatt vei: Min Nikkor Ai 105mm/2.5 har 7 lameller, mens min temmelig nye AF 85mm/1.8D har 9. Så bildet er nok nyansert, men jeg mener det har vært en trend her, og tviler på om noen produserer objektiv lengre med særlig mer enn 10 blenderlameller..

Kom over litt mer info.

Det ser ut til at optikk med stort antall blenderlameller var langt mer utbredt før det ble vanlig med automatisk nedblending av objektivet. Forklaringen skal være at det rett og slett ble vanskeligere å lage mekanikk som holdt følge under de raske bevegelsene som skjer i blenderen under eksponeringen av bildet. Etter hvert som det også ble vanlig med motorfremtrekk, og høy eksponeringshastighet også på digitale kamera, gikk en over til en enklere mekanikk med mindre friksjon.

Jeg tror det siste innlegget i denne tråden forklarer det meste:

http://www.flickr.com/groups/bokeh_/discuss/72157606835210728/

Her avsluttes det med: "However, as pointed out by an earlier post, the automatic stopping down of the aperture blades at the instant of shutter clicking meant that it was more difficult to design and engineer (or at least do so within reasonable cost structures) apertures with a larger number of blades. The blade count consequently went down to 6 or even lower to 5. With most modern lenses, the max count is generally around 9."

Apropos lameller så forteller vedkommende at han har et Meyer Optik Gorlitz Telemegor (300mm 4.5) med hele 21 blenderlameller, og at objektivet som ble ansett å være bokeh-kongen innenfor 35mm, var Pentacon 135 F2.8, med 15 til 17 blenderlameller. Her sikter han til den tidlige Preset-versjonen av dette objektivet.

Det kunne vært moro å prøve ut et av disse gamle objektivene på et nytt kamera, så hvis jeg kommer over et slikt Pentacon-objektiv som kan brukes på Nikon (uten å ødelegge speilet), og til en fornuftig pris, så slår jeg antakelig til.

Den forklaringa høyrest rimeleg ut. Eg har bare 1 objektiv med meir enn 9 lameller, og det har ikkje automatisk blender.

Når det gjeld bokeh, så er det mykje meir enn antall lameller som bestemmer korleis denne skal sjå ut. Og når blendaren er heilt åpen, er åpningen trillrund for dei aller fleste objektiva. Formen på blendaren påvirkar bokeh bare når det er meir eller mindre nedblenda.

Ja, med helt åpen blender burde ikke antallet lameller spille noen rolle. Og likevel kan det være store forskjeller på bokehen fra objektiv til objektiv, så her er det et samspill mellom flere faktorer.

Fant forresten en side med Flickr-bilder som er tatt med forskjellige varianter av den gamle Pentacon 135mm f/2.8. Blant bildene er det også noen 'foiler' som forklarer litt mer om forskjellene på disse forskjellige objektivene fra Meyer Optik, Pentacon og Carl Zeiss Jena. Selv om opprinnelsen kan være noe vanskelig å få helt tak på for de enkelte variantene og seriene, har nok CZJ hatt en finger med i mye av dette.

Bildene gjenspeiler da også en helt fantastisk optisk kvalitet, så her er det bare å lene seg tilbake og nyte det, etter hvert som nye bilder mates inn nedover på siden.

Et lite tips for rett skalering av bildene: Klikk på Photo size til venstre for det lille Pentacon-bildet ved overskriften øverst, og velg Show large size, så blir alle bildene gjengitt i 1:1.

http://www.flickriver.com/groups/pentacon135mm/pool/interesting/

Bokeh er også et resultat av objektiv design, hvordan linse elementene er satt sammen. Formen på lamellene er også forskjellig, så enkelte 8-10 lamellers objektiver har trillende rund blender hele veien.

Bildene du lenker til er tatt med en nyere utgave av Pentacon 135mm f/2.8 og har ikke like mange lameller som sine forgjengere (Meyer/ Pentacon).

Enkelte eldre objektiver har så spesiell karakteristikk at man kan gjette seg til hva som er brukt på bakgrunn av resultat (tone, bokeh og kontrast).

Ja, bokeh er uten tvil langt mer komplekst enn at det kan forklares ut fra antallet blenderlamellene alene, eller formen på dem. At lamellene er krumme, bidrar vanligvis positivt. Også de fleste av, eller kanskje alle, disse gamle 10-21-lamellers objektivene hadde vel krumme lameller.

Men på objektiv med færre lameller bidrar krumningen i blant bare til å runde kantene en smule. En del eksempler på det finner en i denne Flickr-gruppen for Canon 135mm/2.0L, hvor oktogon-formen kommer tydelig fram i flere av bildene:

http://www.flickr.com/groups/bokeh_/discuss/72157594226133729/

...f.eks. her: http://www.flickr.com/photos/underflo/2396082646/

...og sammenlign med Pentacon: http://www.flickr.com/photos/72986411@N00/2097341518/

Angående bildeeksemplene jeg lenket til ovenfor, så er de, som jeg skrev, tatt med forskjellige varianter av Pentacon 135mm f/2.8. (se 'About' for gruppen her: http://www.flickr.com/groups/pentacon135mm/ ) Mange, men ikke alle, er tatt med 15 lamellers-versjoner.

Også enkelte av de nyere designene av dette objektivet hadde forresten 15 lameller. På et DSLR er de gamle Preset-objektivene og A/M-objektivene de enkleste å bruke.

Det var vel også du som påpekte i et annet innlegg at det er utfordringer med å bruke M42-optikk på Nikon, på grunn av den korte registeravstanden. Her er det helt klart enklere med f.eks. Canon-hus.

To typer M42-adaptere kan brukes på Nikon, henholdsvis uten og med glass. Adaptere uten glass vil ikke gi fokus til uendelig, men vil ikke degradere den optiske ytelsen. Adaptere med glass vil gi fokus også til uendelig, men vil kunne degradere den optiske ytelsen. Dermed blir kvaliteten på glass-adapteret viktig. Det sies at M42-adaptere m/glass fra KOOD og Bower er de beste på markedet, og det finnes sammenligninger på nettet hvor det ikke er mulig å se om bildene er tatt med adapter med eller uten glass. Her er KOOD-adapteret:

http://www.ebay.com/itm/Nikon-to-M42-Lens-Mount-Adapter-P...589358f795

For spesielt interesserte går det forresten an å chippe et hvilket som helst M42-adapter med en programmerbar Dandelion-chip som kan limes på. Her er et eksempel på en ferdig combo (men neppe med toppkvalitets glass):

http://www.ebay.com/itm/AF-confirm-Dandelion-M42-glass-ad...2eb90433b7

...og denne karen mener å ha funnet ut hvordan en kan modifisere M42-objektiver til å gi uendelig fokus også med adapter uten glass – ved å endre avstanden mellom den bakre linsegruppen og brikken:

http://www.flickr.com/photos/79953333@N00/4170516653/in/p...otostream/

(Serie på 4 bilder)

Dette vil neppe fungere på alle M42-objektiv, men er en interessant vinkling.

Tror jeg ville foretrukket uten glass i adapteret på tele optikk dersom den gir et tilstrekkelig fokus område. Vanligvis ligger motivet i front når man bruker tele.

Bra at de merker hvilket Meyer/ Pentacon objektiv de har brukt i tråden da designet er ganske forskjellig på de eldre objektivene kontra de nyere.

De fleste som kombinerer gammel otikk med DSLR foretrekker et hus som har kortere registeravstand en pentax screw mount (m42), fordi det finnes så mye bra og rimelige objektiver. Mange har også kastet seg på speiløse hus for å kunne bruke gammel rangefinder og 16mm optikk i tillegg.

Legger ved et bilde av min personlige Meyer line up :-)

Det var en imponerende samling! Hvilket kamera bruker du disse på? Hvordan er kvaliteten på disse objektivene?

Et speilløst hus kan være et interessant alternativ, men crop-faktoren blir vel stor? I så fall fungerer det kanskje best til normal- og tele-brennvidder?

Nikon register avstanden er vel for lang til at du kan finne noe som passer. Pentacon eller Meyer Gorlitz som det tidligere het leverte vel stort sett i m42 og Exakta mount.

Eller vent litt, Telemegoren 300mm kom også som Pentacon six mount for mellomformat, så da skal nok hvertfall denne gå fint.

Ellers så har den russiske Tair 11(sølv) og 11-2(sort) 20 kniver i blenderen og er kjent for å være utmerket optisk.

Eit alternativ til å bruke adapter (som nødvendigvis må bygge i lengda), er å bytte ut fatningen. Fokusen kan ein justere etterpå. For litt lengre brennvidder, bør det gå ann å få uendeleg fokus på denne måten. Korte brennvidder kan vera vansklegare.

Å bytte fatning kan sikkert være et alternativ. Jeg fant et spennende eksempel på det her: http://www.leitax.com/leica-lens-for-nikon-cameras.html

Det ville ikke vært meg i mot å kunne bruke f.eks. en Apo-Macro Elmarit 100/2.8 på en Nikon DSLR. Også Leica-objektivene kan sikkert 'chippes' med Dandelion-chipen. Det eneste som mangler, er vel da automatisk blender – men der stopper det vel?

Når det gjelder M42 og justering av fokus etter skifte av fatning – tenker du da på en løsning à la den jeg referte til like ovenfor (å flytte på bakre linsegrulppe)?

Automatisk blender er ikkje så enkelt å få til, nei.

Justering av fokus er litt forskjellig frå objektiv til objektiv, avhengig av korleis dei er satt saman. Så akkurat korleis dette vert gjort på objektiv eg sjølv ikkje har erfaring med, skal eg ikkje uttale meg om. Men stort sett er det rimeleg kurrant for objektiv utan internfokusering.

Takk for at du har gravd fram nye opplysninger om Soligor! Varemerkeprofilen som du fant på DPanswers hentet jeg fra "About us" på siden http://www.soligor.de/ i 2010. Der sto det at tidspunkt for etablering var 1968. Soligor.de var da et fungerende nettsted som solgte Soligor-produkter. Nå (2012) finnes det ikke lenger.

Jeg har nå oppdatert varemerkeprofilen for Soligor med informasjonen du fant i Camerapedia, jf.:
http://dpanswers.com/roztr/company_show.php?id=13
--
- gisle h.
"Sharpness is a bourgeois concept." HCB

Ifølge Patentstyrets database er varemerket eid av AIC International Inc og er fremdeles i kraft.

Takk - har det det med også.
--
- gisle h.
"Sharpness is a bourgeois concept." HCB

Merk all teksten (f.eks. med Ctrl-A) når du er kommet inn på siden, så blir lesbarheten bedre.