Takk for innspill! Ut fra det jeg har lest og sett er nok ganske riktig 16-35 mm mer aktuell enn 17-40 mm, av flere grunner. Jeg har prøvd Canons 17-55 (forøvrig et suverent objektiv!), men jeg ønsker nok å gå enda et hakk videre enn dette, og trolig også videre enn 16 mm. 16 mm vil være utmerket til fullformat, men blir bare en temmelig moderat vidvinkel på APS-C-format. Sannsynligvis lander jeg på en fast brennvidde på 14-15 mm, eller en zoom som har 14-15 mm omtrent midt i brennviddeområdet.

Denne sigma 8-16mm har jeg også og den er svært bra på aps-c!

Trådstarter ønsket seg imidlertid råd om optikk til fullformatkamera, og da er nok 16-35/2,8 eller 14mm f/2,8 fast et bedre valg.


mvh tw

Er det nå vi vil anbefale trådstarter å skifte kamerahus?



Lærer noe nytt hver dag... ;)
Takk til dere :)

Hehe ... anbefal hva dere vil! Men kanskje jeg allerede har et APS-C-kamera? :-)

TS sa: "Hva som er viktig (i ikke-prioritert rekkefølge):

- bildekvalitet (skarphet/oppløsning/kontrast/feilkorreksjon)
- byggekvalitet
- god og presis manuell fokus (god motstand og "feeling")
- bruksegenskaper/ergonomi generelt
- fullformat
- lysstyrke "

Jeg tolket dette slik at objektivet skal fungere på 24X36 formatet.


mvh tw

Jepp, objektivet skal fungere på fullformat. Se også min kommentar litt lengre nede i tråden.

Disse to er vel forbeholdt APS-C-formatet, så vidt jeg kan se? Objektivet/objektivene må (eller bør!) være tilpasset fullformat og ha gode egenskaper ved det formatet. Men et APS-C-tilpasset objektiv er ikke helt uaktuelt likevel, siden jeg foreløpig bare bruker et APS-C-kamera.

Det er nok ganske inngrodd i meg at det jeg kjøper skal være varig. :-)

Så langt jeg vet er det ingenting ved aps-c objektiver som gjør de mindre holdbare og varige enn andre objektiver.

Når jeg tenker "varig" i denne sammenhengen tenker jeg at man har mulighet til å bruke det både på fullformat og crop. Det er ellers ingenting som skal tilsi at de er mindre varige.

Når jeg sier "varig", så mener jeg at det jeg objektivet jeg kjøper i dag vil fortsette å være i min tjeneste i år 2020 og kanskje enda lenger. Siden jeg ser for meg at jeg har et fullformatkamera om 2-4 år, så ønsker jeg at objektivene jeg kjøper nå skal fungere også på dette. :-)

Hadde nok valgt vidvinkel til APS-C nå. Om 2-4 år kan det ha kommet noen enda heftigere til "fullformat".
16-35 er jo ikke veldig vidvinkel på et crop kamera. Da ville jeg heller solgt objektivet igjen om 4 år å kjøpt 16-35 da. Objektiver holder seg bra i pris, mens kamerahusene synker ganske fort.

http://arvesfoto.wordpress.com/

Du har helt rett i at hovedsaken er å vurdere behovet nå, og ikke noen år fram i tid.

Men skal jeg vurdere et APS-C-tilpasset objektiv, så må det i så fall være fordi bildekvaliteten og øvrige ytelser er bedre enn alternativene. Pris er selvsagt også en faktor, spesielt med tanke på at dette objektivet neppe vil bli det jeg bruker mest. At jeg ikke har bruk for fullformatprojeksjon akkurat nå, ser jeg ikke som noe argument mot å tenke fullformat allerede nå.

Når det gjelder ditt forslag om 16-35 mm, så er det mange som har mange godord om dette objektivet, og det er også et zoomområde som har et stort bruksområde. Samtidig ville dette ha vært en god kombinasjon sammen med mitt 24-70 mm. Men sannsynligvis kommer jeg til å gå enda litt videre enn 16 mm.

Jeg her lest litt om dette Zeiss-objektivet, og det kan se ut som en virkelig godbit. Men så koster det også deretter. :-/

Nikon-alternativet er også meget interessant!

Takk for gode forslag! Om det er Canon eller noe annet er ikke så vesentlig, så det er til sammen ganske mye å velge blant.

En fisheye som en 8-15 mm er ikke aktuelt, og behovet ligger først og fremst rundt et rettegnende objektiv med brennvidde rundt 14-15 mm. En zoom som dekker dette vil være interessant, men da bør helst ikke 14 (eller 15) være den vide yttergrensen av zoomområdet, siden det sjelden er der en zoom yter best. Så en 10-20 mm zoom (som allerede finnes for APS-C-formatet) har et veldig interessant brennviddeområde. Ellers så burde noen komme opp med 12-24 mm, 14-28 mm eller lignende for fullformat! Jeg befinner meg veldig tidlig i kjøpsprosessen, så nye ting kan jo dukke opp innen jeg står i butikken. :-)

Svar til både Bjørn Tore og Sølve:

Takk for gode forslag!

Etter å ha lest svarene som er kommet, og etter litt fundering, så tror jeg nok at jeg kommer til å lande på et obektiv med fast brennvidde på 14 mm eller 15 mm. Canon vil alltid være med i vurderingen med sine alternativer, men hvis jeg skal prioritere egenskaper, så kommer fabrikat langt ned på lista.

Jeg har ingen erfaring med Samyang, men de ser ut til å komme med veldig interessante produkter og ser ut til å prøve å skille seg ut. Men jeg kan ikke si at jeg har lest så mange fordelaktige omtaler av Samyangs 14/2.8, bortsett fra "mye for pengene". Blant kommentarene er moderat skarphet, svært kraftig vignettering og ujevn/bølget fortegning, og da vil nok dette falle gjennom i vurderingen. Jeg har lest meget gode omtaler av andre Samyang-objektiver, så mulig det finnes flere versjoner av 14-millimeteren?

Det er ikke vanskelig å konstruere et objektiv med høy lysstyrke - det som er vanskelig (og som koster) er å få ytelser som gjør at full åpning er praktisk anvendbar. Stort sett får man det man betaler for, men så er det også slik at når man først kommer opp på et visst kvalitetsnivå, så vil hvert nye lille trinn på stigen føre til et uforholdsmessig stort prishopp. Når Samyang ser ut til å prøve å konkurrere på høy lysstyrke i kombinasjon med lav pris, så gjør de det veldig vanskelig for seg selv. I stedet for et middelmådig 14/2.8 burde de etter min mening heller satse på et knallbra 14/4.0 til et par tusenlapper mer. Men det var en digresjon. :-)

http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=619787#t619813

Er egentlig 16-35 så mye bedre enn 17-40? Den har bedre lysstyrke, men omtaler jeg har sett ellers tyder på at de ellers er relativt like gode. Hvis du synes det er vidt nok og klarer deg med manuell fokus er jo Zeiss 21 mm 2.8 knallgod.

Versjon II av 16-35 er jo av en utmerket kvalitet, så denne "omtalen" som du refererer til er trolig av gammel dato.

Mvh
Bjørn Tore

Lysstyrke 2.8 er viktig i seg selv med de utvidede mulighetene det gir i forhold til 4.0, men det er også vesentlig med hensyn til manuell fokuseringsnøyaktighet. I tillegg utgjør 1 mm brennviddedifferanse en betydelig forskjell i dette området.

Begge disse vil forresten passe bra som normalzoom (sammen med APS-C-zoomen EF-S 17-55) for de som vektlegger den vide enden. I dag bruker jeg 24-70 som min "normalzoom" på APS-C, og jeg vil nok lande på noe som er enda videre enn 16-17 mm. En 17-40 mm eller 16-35 mm hadde vært et fint supplement til 24-70-objektivet, men da ville jeg uansett ønske noe enda videre for APS-C-formatet.

Det blir nok et objektiv med fast brennvidde, og Canons 14-mm er absolutt med på lista. Men prisen er drøy, i hvert fall med min nåværende økonomi. Så det gjelder kanskje å være litt tålmodig. Å satse på en midlertidig, rimeligere løsning kan jo i så fall være et alternativ. :)

Ja, det overrasker egentlig ikke at de to vidvinkelzoomene sliter litt på "fullformat." Jeg vil blende 16-35 2.8 II ned til 5.6 før den blir bra i hjørnene på 19x29 mm brikke. Da er den neppe bedre med et større opptaksformat.

Men 14mm 2.8 II kan bli veldig vid på "fullformat." Hvis jeg skulle kjøpe et "fullformat"kamerahus, tror jeg at et 24mm 1.4 eller et 24-70 2.8 II dekker behovet for vid vinkel i langt de fleste tilfeller.

Per Inge Østmoen

Ingen tvil om at en 14 mm blir veldig vid i fullformat, men det er nettopp det jeg er på jakt etter.

Det beste valget vil nok være nikkor 14-24/2,8 med adapter for canon.


mvh tw

Helt enig i dette. Fortegning og vignettering er blant de minst kritiske feilene/svakhetene, siden de kan korrigeres i etterbehandlingen med lite påtrengende tap av bildekvalitet.

Imidlertid kan enkelte former for fortegning være vanskelig å korrigere, såfremt ikke objektivets karakteristikk er kjent for programvaren. Men dette lar seg løse for de aller fleste produkter.

En objektivkonstruksjon vil alltid være et kompromiss mellom ulike egenskaper. Mens lite fortegning og vignettering er essensielle egenskaper for analog/filmbasert fotografering, så åpner digital etterbehandling for at konstruktørene kan velge en litt mer moderat korrigering av disse svakhetene, og i stedet konsentrere seg litt mer om andre linsefeil. Fine saker! :-)

Husk at vignettering handler om lystap. Noen av de nevnte objektivene taper nær 3 blendertrinn selv med RAW. Det betyr f.eks. at om du fotograferer med ISO 200 får du "ISO 1600" i hjørnene dersom du "fjerner vignetteringen".

Er bildet bare en aning feileksponert blir utslagene enda verre. Det er f.eks. grunnen til at Leica er svært strikse med å godta digital kompensering for optiske feil i kameraene som utstyres med objektiver det står "Leica" på. Iallfall stillbildekameraer.

I noen kameraer kompenseres dette ytterligere med støyreduksjon i hjørnene for at vi ikke skal se synlig forskjell på støy i midten og i kantene (det er en type forskjeller øyet er veldig følsomt for). Men dette skjer selvsagt heller ikke uten "straff". Støyreduksjon fører som kjent til en viss reduksjon i gjengivelsen av detaljer.

Når vi tester optikk i Fotografi, måler vi nettopp graden av støyreduksjon som funkjson av optisk korrigering, og med hensyn til tap av detaljer/definisjon.

God optikk er fremdeles noe annet enn gratis lunsj.
--
Teknisk redaktør i bladet Fotografi

Du har selvsagt rett i alt du skriver, men det er ikke nødvendigvis like relevant for alle.

Vignetteringen er verst med åpen blender. Under praktisk fotografering opplever nok mange av oss at problemet blir borte på klassiske landskapsbilder, der vi blender ned, mens reportasjebilder og snapshots på stor blender ofte kler litt vignettering – eller mangler viktige detaljer i hjørnene uansett.

Også det er riktig. Men folk bør være klar over at ting henger sammen og ikke falle for fristelsen å tro at alt ordner seg med litt digital behandling. Det setter spor.

--
Teknisk redaktør i bladet Fotografi

Dét er en viktig presisering, Toralf. Den formen for etterbehandling som vi snakker om her reduserer bildekvaliteten, og dette finnes det ingen vei utenom.

Mitt poeng i innlegget mitt (et lite stykke ovenfor) var at det er noen feil som lar seg korrigere/avhjelpe på en tilfredsstillende måte i digital etterbehandling, mens eksempelvis manglende hjørneskarphet aldri vil kunne korrigeres uten å supplere med tilleggsinformasjon om motivet som mangler i det originale fotografiet. Hva som er "tilfredsstillende" digital korreksjon avhenger naturligvis også av både motivet, bruksområdet og ikke minst fotografens intensjoner.

Her lurer kanskje noen på hva jeg mener med å supplere med tilleggsinformasjon, men her finnes teknikker som allerede er i utbredt bruk. Et eksempel på å tilføre tilleggsinformasjon som kan "fjerne" vignettering, finner vi i HDR-teknikken, i dette tilfellet å ta et eller flere overeksponerte tilleggsbilder tilsvarende objektivets vignettering. Og et eksempel på å korrigere kantskarphet ligger i litt kreativ bruk av "stitching"-teknikken som brukes ved panoramafotografering. (Slike teknikker er ikke nødvendivis enkle og kan heller ikke alltid brukes i praksis, men det er ikke poenget.)

Når markedsavdelingen hos en objektivprodusent sier at de trenger et nytt objektiv med bestemte egenskaper, så vil en objektivkonstruktør forsøke å beregne seg fram til det aller beste kompromisset i korreksjonen av de ulike optiske feilene som lar seg gjøre innenfor de rammene som er satt. Da vil det kunne gjøre en forskjell hvis man ved å redusere korreksjonskravene et par prosent på ett område kan vinne et par prosent på et annet.

Når det gjelder vignettering, så er det forresten verdt å tenke på at det ikke alltid er nødvendig/ønskelig å korrigere dette 100%. F.eks. kan jeg ha et objektiv med -1EV vignettering i hjørnene, der jeg syns at vignetteringen er akseptabel i ukorrigert form. Hvis jeg da prøver et annet objektiv med -2EV vignettering, men med bedre kantoppløsning, så vil jeg med det siste objektivet kun trenge 1EV korreksjon av vignetteringen for å oppnå samme akseptable resultat. Med andre ord en svært moderat korreksjon som vil kunne tilføre så lite ekstra støy at sluttresultatet totalt sett blir bedre.

Dette eksemplet er bare for å illustrere tankegangen, og jeg prøver absolutt ikke å påstå at det er noen automatikk i at økt vignettering eller fortegning automatisk fører til økt kantoppløsning! :)

Toralf, hvis du skriver slike innlegg, så er det hakket før jeg ønsker meg senterspotfilter.

At Toralf kommer med den kommentaren, var vel dagens banker!

Som jeg sa i min PS, det er ikke optimalt, men et kompromiss jeg ikke har problemer med å inngå. Her, som ellers, er utgangspunktet viktig for sluttresultatet. I vurderingen skal også "hjørnemotivets" betydning for bildet, er det tynne greiner eller en glatt vegg, og er hjørnet lyst eller mørt i forhold til hovedmotivet, er det ensfarget blå himmel eller variert motiv.

Utgangspunktet, dvs eksponeringen og innstillingene for ISO og blender, er selvfølgelig svært betydningsfull. Å løfte lystet i et mørkt hjørne på et bildet tatt på åpen blender og 1600 ISO, er noe helt annet enn et bilde med lyst hjørne, ISO 100 og blender f8 eller mindre.

Jeg er heller ikke enig med Toralf at en eksponering på ISO 200 med -3EV i vignetering i hjørenene (det er svært mye vignetering) får støy som om det var 1600 ISO. Detaljeringen vil være som ISO 200, og med dagens filkvalitet er så høy at +3EV i RAW konverteringen ikke genererer mye støy. Husk at å øke ISO i kameraet er akkurat det samme, signalet forsterkes. En del mener sågar at det å "underseksponere" bildene ikke medførerer problemer så lenge det er sinalforskjell til å få frem motivet og ikke helt gjengrodd, og det er brukt lav ISO.

For meg som tar mest landskapsbilder, og selv i skumring bruker ISO 100, blender 8, er dette et et ikke problem.