Virker som at det nesten har blitt slik nå, dersom man ser på diverse fotomesser osv :/

På meg virker det som man pusher utstyr og drømmer og holder litt motivasjons-foredrag fra en del av de som har klart seg i bransjen.

Ja, jeg må si det koker litt når jeg ser og snakker med unge mennesker, "ferdig utdannet" og som ikke vet spøtt om bedriftsøkonomi og selv-promotering -i tillegg til manglende fotokunnskaper.

Der står de altså, med gjeld og uten noe å leve av, og som dere sier, så virker det som at mange går over til noe annet etterhvert.
Naturlig nok, studielånet begynner å løpe etter 4 mnd.

Men jeg har også møtt flere som er overbevist at neste steg etter at de er ferdige, er tur til Afrika og India med kamera i hånd, for å lage fine bilder som de kan selge til National Geographic. Eller holde utstilling med portfoliobildene og selge de mest intetsigende arbeidene sine som varmt hvetebrød. til ekstremt god pris.

Det virker ikke som at utdannelsesinstitusjonenr stiller særlige opptakskrav til elevene heller. (har skjønt at i allefall en av 2-års utdannelsene mister ca 1/5 av kullet i løpet av studieperioden)

Jeg så i sin tid på utdanning i USA og da måtte jeg gjennom 3 telefonintervjuer og levere to anbefalingsbrev. De la ikke skjul på at skolen var beinhard og at de ikke tok inn hvem som helst. Frafall og dårlig kvalitet på studentene, ville gi skolen dårlig rykte. (der borte er jo skolene som bedrifter å regne).

Når man så på pensum, skjønte man kjapt at de la meget stor vekt på bedøk, promotering og drive som bedrift. De sørget også for at man hadde et halvt ben å stå på i forhold til kontakter når man var ferdig, slik at man skulle ha en viss mulighet i markedet.

Dersom man ikke viste utvikling og fremgang, eller hang etter, fikk man de resterende pengene i hånda og et tupp i baken ut av skolen.

- Jeg valgte å bli i mitt opprinnelig yrke (IT) og heller ha foto som hobby og fritidssyssel, mye pga krisen som startet i 2008 men også fordi jeg ikke var motivert til å gå fra en lønn på 700', til å leve fra hånd til munn en god stund.

Skjønner godt at ting var anderledes før, i det siste har jeg gått "tilbake" i tid og lærer for tiden mer om analog fotografi, alternative prosesser og teknikker og jeg må si at "fotograf" tidligere, virkelig var et kunstFAG.

Nå er det garantert en del flinke folk som kommer ut også, men likevel, om man regner Norge som hovedmarked, tror jeg man virkelig må blø for å klare seg.

Jeg syns du legger til grunn en forutsetning om at alle fotografer skal drive som selvstendige eller utøve fotografi som kunstart. Det finnes flere typer faste "kjedelige" stillinger som fotograf uten at det kreves at du utfører mer enn håndtverket foto. Eksempelvis på museer, NRK, presse, skolefoto, barnehagefoto, eiendomsfoto, webdesign etc. Ikke alltid fett betalt men nok til å betale regninger.

Hvis målet for alle er å bli "kjendisfotograf" så er jeg nok enig med deg at det ikke ser så lyst ut og at NAV snart er et ord man bruker ofre.

Kjedelig og kjedelig... det finnes rundt 200 fotografer som er ansatt i det offentlige, innen sykehus, museer, politi, forsvaret, gallerier, teater og innen universitetene osv.. De fleste av disse stillingene er spesialiserte og for å komme inn i dette markedet kreves det minimum et svennebrev

Kjenner til en del som driver fotografering i forhold til barnehager og skoler, men disse jobber da som selvstendige fotografer, som blir leid inn på oppdrag.

Er vel også de færreste som blir rockestjerner, jeg mente faktisk den "gjennomsnittlige fotografen", som skal klare å leve av yrke sitt i et lite marked som tilsynelatende blir fullere og fullere av unge og håpefulle.

Var ikke klar over at museer og steder som NRK har egne fotografer (der lærte jeg noe nytt). :)

Det er der sikkert også mange der tror på. Jeg læser flere amerikanske fotoblade, og de har næsten altid en artikel eller to om hvordan man kan tjene penge på sine billeder, og får det til at lyde let og simpelt...

"äh, det är mest tröjor och dekaler..." -

Ert desverre for gammel til noen utdannelse. Så jeg får leve på min lille sky av drømmer om at jeg en gang får en god inntekt av min fotografering

Håkon
http://www.studioberger.no

Høres trist ut!
Hadde en medstudent i Australia som var 68 år gammel, og han stortrivdes blant de unge. Selv var jeg 'bare' 45.

Når man slutter å lære så har en vel bare sin egen begravelse å se frem til!

Når jeg ser på den utviklingen som bildene dine har hatt fra jeg så dem første gang og frem til nå, så må jeg si at du har vist at du både har evne for innovasjon og til å utvikle deg. Jeg tror du har gode muligheter, og ønsker deg lykke til med prosjektene videre!

Som med-realist skal jeg være fæl nok til å komme med en observasjon fra arbeidsgiversiden:
Det typiske administrasjonspersonalets utdannelse er i ferd med å endres fra kunsthistorie, statsvitenskap og antropologi til media og kommunikasjon (og deriblant fotografi).