Det er vel fire forhold i samhandling som avgjør dybdeskarpheten.
Blenderåpning, fokusavstand, brennvidde og brikkestørrelse.

På landskapsfoto med relativt korte brennvidder (og på vanlige digitale speilrefleksformater) er det forresten veldig sjelden noe nytte i å blende ned til f:11. Man greier seg ofte fint med f:5,6 - f:8, og på disse blenderne er jo oftest objektivene skarpest.

takk for tillegget :) kortvarianten min var FOR kort

Det er pkt. 1./brennvidde og pkt. 2./fokuseringsavstand som er premissleverandører for dybdeskarpheten.

Dybdeskarpheten kan i tillegg påvirkes/endres gjennom justering av pkt. 3./blenderåpning.

Men dette er kun imaginære forhold som først kommer til syne gjennom A./eksponering på et valgt opptaksformat (som betyr en optisk (!) skalering av motivet) og (deretter) B./presentasjon på en valgt størrelse (som betyr en geometrisk (!) skalering av opptaket).

Disse fem (5) forholdene spiller sammen og gir premissene for hva vi oppfatter som "skarpt" og hva vi oppfatter som "uskarpt". Det er dette som gjør at et bilde på 10x15 cm kan se skarpt ut, mens samme opptak skrevet ut i 40x60cm virker både ullent og uskarpt.

•••

Dessuten:

Yttergrensene for dybdeskarphet utgjøres av objektivets lysstyrke (største blender=minste dybdeskarphet) og diffraksjon (som relaterer seg både til opptaksformat og pikseltetthet).

Et lite opptaksformat (f.eks. DX) gir dermed enten større dybdeskarphet på samme blender eller raskere lukkerhastighet ved samme dybdeskarphet enn et større opptaksformat (f.eks. FX) ved samme motivutsnitt. Av og til er dette en klar fordel, andre ganger er det en åpenbar ulempe.

mvh
Geir

PS
i realiteten vil maksimal dybdeskarphet være lik for alle opptaksformat fordi diffraksjon begrenser oppløsningen ved små blendere og fordi diffraksjon er relativ i forhold til brikkens format - forskjellen er at maksimal (diffraksjonsbegrenset) dybdeskarphet oppnås ved mindre blendere og (ditto) lengre lukkertider for det største formatet.

Når "alt i bildet skal bli skarpt" slik som trådstarter spør om vil ikke dette fungere, til det er det kun praktisk anvendelse av hyperfokalavstand som vil fungere.

Dessverre har ikke nyere optikk innebygd skala for dette slik vi hadde i de gode gamle dager.

På den annen side skulle det ikke være så veldig komplisert å lage optikk som ved hjelp av kameraet selv stilte inn denne avstanden.

Ja, men han snakker også om å låse fokus, og skal man benytte seg av hyperfokalavstand, skal man også selvsagt være bevisst på hvor man fokuserer :-)

En kan ikke bruke autofokus som du nevner til å fokusere på noe usynlig som henger i løse lufta mellom kameraet og motivet, som for eksempel hyperfokalavstanden. Skulle det tilfeldigvis befinne seg noe i samme avstand som hyperfokalavstanden kan det allikevel være en hjelp å fokusere på dette med kameraets autofokus.

Ja ... I praktisk bruk går det i hvert fall stort sett greit for meg å utnytte maksimal dybdeskarphet ved landskapsfoto, samtidig som man unngår difraksjon.

Men det er noe jeg ikke helt har forståelse av og det er når man snakker om å fokusere _forbi_ uendelig. Hvis man gjør dette, flytter man da den nærmeste grensen av skarphetsplanet lenger fra seg enn hva den er når man fokuserer noenlunde akkurat på hyperfokalavstanden?

Hyperfokalavstanden er den nærmeste punktet en kan stille inn fokus til uten å miste skarphet på uendelig avstand, slik at ved å stille fokus på uendelig vil da deler av skarphetsområdet gå tapt da det blir plassert "bakenfor uendelig avstand". Du mister da dybdeskarphet foran uendelig avstand, og hele poenget med å beregne hyperfokalavstanden er da borte.

Les de linkene som det er referert til tidlig i diskusjonen, det er også en del eksempler med illustrasjoner, verktøy og tabeller.

Jeg har brukt dof-kalkulatoren på disse sidene en del før, og har også i praksis brukt det ganske riktig iom at jeg utifra tabellen har fokusert nærmest mulig jeg kan samtidig som jeg får maksimal dydeskarphet, ...sånn ca; for jeg har ikke med meg målebånd når jeg er ute og knipser. Men litt studering av dof-kalulatoren sammen med praktisk utprøving har gitt meg muligheten til å ta dette sånn noenlunde på sparket i de tilfellene det er ønskelig med maksimal dybdesakrphet sammen med nærmest mulig fokusavstand.

Når jeg med mitt forrige spørsmål viser at jeg mildt sagt har mangelfull kunnskap om del begreper ellers rundt dette, skal du i hvert fall ha takk for svar på det (dumme) jeg spurte om :-)

Ingen spørsmål er for dumme!

På den annen side så handler det også om hva som er akseptabel dybdeskarphet, og det blir ofte en kompromissløsning som gjør at en er fornøyd, selv om det teknisk kanskje kunne blitt ennå litt bedre.

Det viktigste er at du fotograferer, og at du presenterer bilder har en uttrykkskraft som appellerer til betrakteren. Allikevel er det ingen ulempe for en fotograf å være i stand til å kontrollere omfanget av dybdeskarphet......

Om du slår av focus på objektivet (skyveknapp) og stiller focus manuelt, sitter du jo igjen med en form for focuslås. Problemet er da bare at en fort kommer borti focuseringsringen, også blir det mye mas med å gå å sjekke på objektivet hele tiden.

Bedre er det å¨gå inn i meny på Canon kamera under brukerfungsjoner(c.fn)> o4>1, hvor en flytter aktivering av autofocus til sterneknappen ved høyre tomme (istedenfor trinn en på avtrykkerknappen). Da kan du trykke av så mye du vil uten at focus endrer seg (om du da i vanvare ikke skulle komme borti selve focuseringsringen på selve objektivet).

På andre objektiv derimot, som Tokina 17mm 3,5 og Canon 35mm/2.0 mfl. hvor focuseringsringen ikke er aktiv under AF mode, vil focus fortsatt være låst om en skulle komme borti focuseringsringen. Stiller en fks 35mm/2.0 på 3m og blender ned til f: 11+1/2 tegner objektivet skarpt fra 1,5m til uendelig. Da er det bare å gå rundt å fyre av uten å tenke på focus i det hele tatt (så lenge en da ikke kommer borti stjerneknappen bak på kamera ved høyre tomme). Lukkertiden reguleres da med iso-verdi.

35mm 2.0 og for ikke å snakke om tokina 17, har også flott dybdeskarphetsskala på selve objektivet !

Superdupert !