Intensjonene med bloggen har vært å få lagt ut litt turbilder jevnlig, men som med så mye annet, så blir det med intensjonen. Er en stund siden jeg fikk den veldig "originale" idéen om å legge ut et lite fotografisk sammendrag av 2010. Men som alltid slår de tre T'ene til; Ting Tar Tid!

Oppdaget til min forskrekkelse at februar har vært på et fotografisk lavmål i 2010. Ikke et bilde er tatt. La meg håpe at denne utgaven av februar lover bedre. I løpet av 2010 har det blitt tatt mange bilder, og noen fotografert. Satser på at det blir mer av det siste i året som nå har begynt. Har et forsett om å prøve å bruke stativ mer enn jeg har gjort til nå. Skjønt stativ hjelper ikke mye når vinden er så sterk at man må tviholde på både kamera og stativ for at det ikke skal blåse vekk. Selv når det er satt opp så lavt som overhode mulig.

Alt i alt har det vært mange fine turer i løpet av året, og mange bilder er brakt med hjem fra de fleste. Nå er jobben å få satt sammen en fotobok til meg selv med et utvalg av året som har gått. Frem til nå har det vært papirkopier i album som har gjort susen, men jeg tenker at fremover så skal alt i en bok. Men som med alt annet: TTT!

Ellers har året gitt meg 4 bilder trykket på lerret etter å ha deltatt i en intern fotokonkurranse på jobben. Jeg har også vært så heldig å få ett bilde med i LHLs fotoutstilling med temaet "formen av et hjerte", en del av kampanjen "hjertelig hilsen" for å sette fokus på kvinnehjertet. Alle fem bildene er lagt ut på "dotten" tidligere. Dette var årets porsjon med selvskryt. Resten er opp til dere ;-)

Med ønske om et riktig godt fotoår 2011 til alle sammen!

Klæm fra Hanne

Januar Fotograf: Hanne Henriksen

Formiddagslys 1. januar i Kvænangsbotn.

Mars Fotograf: Hanne Henriksen

Et hull i elveisen i et lite fossefall kan åpenbare så mangt om man bare titter inn.

April Fotograf: Hanne Henriksen

Ut på tur, aldri sur! I hvert fall ikke når det er påske, strålende vær og godt skiføre. En fisk (røye) ble det da også i enden av skisporet. Er på fjellet i Kvænangen.

Mai Fotograf: Hanne Henriksen

4. mai og sjøisen i Kvænangsbotn er på tur ut fjorden. Nydelig solnedgang var det også.

Juni Fotograf: Hanne Henriksen

Juni er vår i Kvænangen og hestehoven og mange andre vårblomster springer ut.

Juli Fotograf: Hanne Henriksen

Komagværstranda i Varanger dagen etter en sommerstorm. Har flyttet meg noe lengre øst i vårt langstrakte land.

August Fotograf: Hanne Henriksen

Sommerferien hjemme i Kvænangen. Strålende vær, moltebær og litt fisk utgjør en nydelig fjelltur.

September I Fotograf: Hanne Henriksen

En liten dagstur i Komagværdalen, Varangerhalvøya nasjonalpark. Var i det litt abstrakte hjørnet.

September II Fotograf: Hanne Henriksen

Flott lys sett i sørlig retning fra Ekkerøy.

Oktober Fotograf: Hanne Henriksen

Ettermiddagslyset, berg og sjø kan gi riktig så fine motiver. Liker kontrasten mellom det harde berget og den myke sjøen.

November Fotograf: Hanne Henriksen

Høsten bød på fotokurs igjennom Vadsø fotoklubb der kursholder var Bjarne Riesto. Masse inspirasjon å hente der og noen nye triks. Bildet er tatt i Vadsø havn på en av kursdagene.

Desember I Fotograf: Hanne Henriksen

Døden inntreffer i desember også. Fant denne liggende på en snøfri flekk ved naustet hjemme i Kvænangsbotn. Den så så fredelig ut der den lå.

Desember II Fotograf: Hanne Henriksen

Kvænangstindene i flott formiddagslys på en av årets siste dager.

Bildene under er en miks fra mine to turer (så langt) til Ekkerøy. Første turen var 3/7 og den andre den 25/7. Alle bildene er kanskje ikke superskarpe, men jeg hadde bare lyst til å dele min opplevelse av øyas mangfold med dere, så da fikk bare skarpheten være...

Fram til utpå 1700-tallet en gang var Ekkerøy nettopp en øy. I dag er den knyttet til fastlandet med en smal stripe land med flotte sandstrender på begge sider. Bebyggelsen på øya finner man oppå denne landstripa og den strekker seg så videre frem til havna. I nærheten av brygga finner man en liten kafe som serverer kaffe og vaffler, og her har man en liten museumsavdeling med varer fra den tiden da bygget var (tipper jeg) en dagligvarehandel, og det vises frem bilder fra lokale kunstnere. Ellers skal det være en resturant på selve brygga, men den er stengt i år pga renovering. For fotointeresserte så er det nok mye godt fuglefjellet på Ekkerøy som trekker. Og nettopp på grunn av fuglefjellet er Ekkerøy et naturreservat. Sjekk ut http://www.ekkeroy.no/ og http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.asp?iid=VV00000058.

Velkommen til Ekkerøy Fotograf: Hanne Henriksen

Tatt ytterst på moloen på Ekkerøy. Satt sammen av tre bilder.

Fra parkeringsplassen (følg skilt med to krykkjer på for å komme til den) går det en kort sti innunder en del av fuglefjellet, og en kort og en lang oppå øya og fuglefjellet. Den lengste stien går rundt hele Ekkerøy og er på ca 6,5 km. Den korte stien er på ca 1,5 km og også innom noen kulturminner fra andre verdenskrig. Begge gangene jeg har vært på Ekkerøy har jeg gått rundt hele øya. Stien går langsmed kanten av fuglefjellet og det er lett å titte ned på fuglene. Jeg syntes det var enklere enn å fotografere de nedenfra og opp. Jeg fikk også følelsen av at den forstyrrelsen man eventuelt påførte fuglene i fuglefjellet var mindre fra oven.

Fuglefjellet Fotograf: Hanne Henriksen

Tatt uttover mot Skagodden som ses i bakgrunnen.

Krykkjene lever litt av et liv. Om vinteren lever de ute på det åpne havet, og er bare inne for hekkesesongen. Til Ekkerøy kommer de i mars engang for å finne seg den beste hekkeplassen å fostre opp ungene sine på. I midten av mai legger de egg som skal ruges i nesten en måned før de klekkes. Reirene er plassert i mildt sagt bratt terreng og naboene er overalt. Skulle egg eller under falle ut av reiret, er det rett ned i havet eller stein/klipper og da er det bare å si farvel. Naboskapen kan nok til tider være noe kranglevorent. De kjefter på hverandre, og på noen mer enn på andre. Hadde vært fascinerende å forstå hva de sier til hverandre. Noen fugler ser jo ut til å ta seg en pause iblant, og setter seg på en litt mer isolert plass, i den grad det kan bli isolert i et fuglefjell, og funderer over livet. Andre søker sammen i små grupper og slarver på en stein. De mer risikosugne finner seg et høvelig sted for å vise hvem som tør sitte der, selv om bølgene bryter over klippen de sitter på og bortimot spyler de av. Og andre prøver å få oversikten og hente seg inn i mellom slagene. Når ungene har kommet til begynner runddansen med å skaffe nok mat. Krykkjene kommer og går i skytteltrafikk mellom fuglefjellet og sjøen. Og i et fuglefjell må man kunne presisjonsflyging. Ikke bare er det mange andre i lufta til samme tid, men det skal også kunne landes på en femkroning i loddrett terreng. Unger skal fôres, og unger skal passes på. Ofte er det ikke langt mellom liv og død her i verden. Men som det sies. Den enes død, er en annens brød. Og det gjelder så absolutt i fuglefjell også. Men om alt klaffer så er ungfuglene på vingene og starter livet på det åpne hav en gang i august.

Glimt fra krykkjenes liv i fuglefjellet Fotograf: Hanne Henriksen

Alle fuglene i fuglefjellet stapper ikke bare innpå med mat. De skiter også, og denne skiten er riktig så næringsrik. Og tilgang på næring gjør at planter trives. Øya, og da spesielt fuglefjellet er riktig frodig. Enkelte steder er et vakkert skue der det blomstrer i gult, blått, hvitt og rosa. Her er det blåklokker, silkenellik, finnmarksbalderbrå, gullris, rosenrot og masse annet som vokser. Oppå øya er det litt fattigere. Store deler domineres av krekling, mens det på torvmyrene finnes molte. Silkenelliken er en art som i Norge kun finnes i Øst-Finnmark. Jeg skjønner hvorfor den heter Fringed Pink på engelsk. Gjør du?

Det er frodig her! Fotograf: Hanne Henriksen

Rosenrot, molte, silkenellik og løvetann Fotograf: Hanne Henriksen

At det er frodig under og i fuglefjellet er det flere av øyas beboere som vet å benytte seg av. Sauene har mye saftig gress og urter å tygge i seg. Og at det stedvis er temmelig bratt, ser ikke ut til å affisere dem for mye. De ser ut til å nyte et riktig så godt liv her.

Bæææææææææææææææææ Fotograf: Hanne Henriksen

Fuglene er ikke bare representert av krykkjer på Ekkerøy. Her er det teist, steinskvett, sandlo, rødnebbterne, gråsisik, ravn, storspove, lappspove, ?? , ea (ærfugl) og steinvender for å nevne noen av de jeg har sett. Dessverre ble jeg fri for både strøm og minnekort når jeg var kommet halvveis rundt øya første gangen jeg var der så jeg har sett mer enn hva jeg har fått festet til brikka. For eksempel har jeg sett skarv, tjuvjo i aksjon, rødstilk, linerle og diverse andre arter. Håper jeg får se praktærfugl til vinteren.

Andre fugler Fotograf: Hanne Henriksen

Ytterst på Skagodden står det et seilingsmerke med toppen litt på skakke. Disse ble brukt til hjelp i navigeringen før fyrlyktenes tid. Ute på Skagodden kan man også ta en bedre titt på Ekkerøyas geologi. Øya består for det meste av rundt 800 millioner år gammel sandstein som ligger der i lag på lag. Dette sees godt i fuglefjellet, hvor det lager hyller i miniatyr som krykkjene kan feste reirene sine på. På Skagodden kan man også se veldig fine bølgeslagsmerker. Det er i grunn rart å tenke på hvordan merkene som bølgene har laget på ei strand for så enormt lenge siden fremdeles kan være så fine i dag. Det er også ganske fascinerende å gå og se på alle de forskjellige sammenkittingene av sand og små- og større stein som i dag utgjør store steiner. På andre steiner har naturen laget kunst. Litt rullesteiner finner man og.

Seilingsmerket på Skagodden Fotograf: Hanne Henriksen

Geologi Fotograf: Hanne Henriksen

Takk for at du tok deg tid til å se på hva jeg har sett! :-)

Lørdag tok jeg meg en tur ut mot Hamningberg. Hadde hørt mye om geologien og terrenget der fra andre, så nå ville jeg se det selv. Værmeldingen meldte regn fra utpå formiddagen, men jeg tok sjangsen og dro allikevel. Været var grått, men varmt (ca 20C). Jeg var heldig og det var oppholdsvær helt til jeg passerte Vardø på retur. Fotomessig var lyset ikke spesielt bra, veldig flatt og den overskya himmelen ble fort utbrent.

Her er noen smakebiter fra turen. Jeg kommer nok til å dra tilbake dit flere ganger. Får håpe jeg har lyset med meg da:-)

Hamningberg Fotograf: Hanne Henriksen

Fjellsmelle Fotograf: Hanne Henriksen

Ut mot havet Fotograf: Hanne Henriksen

Nyetablert rosenrot i miljø Fotograf: Hanne Henriksen

Vertikal lagdeling Fotograf: Hanne Henriksen

Veldig typisk for geologien i området.

Forrevent Fotograf: Hanne Henriksen

Mengder av stein Fotograf: Hanne Henriksen

På stranda Fotograf: Hanne Henriksen

Regnvær i anmarsj Fotograf: Hanne Henriksen

Den 24. april var dagen for Inderøya rundt på sykkel. Jeg var på studiesamling i Steinkjer i forbindelse med årsstudiet i natur- og kulturminne oppsyn, og på en studiefri dag dro seks stykker av oss på tur. Studiefrie dager må utnyttes må vite. Lykken var da vi fant ut at man kan leie sykkler hos turistinformasjonen på Steinkjer, de har fire stykker, og siden en i turgjenget var fra Steinkjer å hadde sin egen sykkel og en fikk lånt seg sykkel utenom var vi klare for tur. Vi bestemte oss for den gyldne omvei. Her er det mye å se på både for ivrige fotografer og andre. Samtidig er det rolige trafikkforhold, spesielt om man følger den anbefalte sykkelruta.

Ruta vi syklet Fotograf: Hanne Henriksen

Kartet er hentet fra: http://www.visitinnherred.com/?page=kart&part=

Første stopp var for å kikke på de store gåseflokkene på Vist/Toldnes (Er ikke helt lokalkjent så navnsettingen blir litt sånn cirka). Her prøvde vi oss på å komme på nærmere hold, slik at det så ut som gås og ikke småstein på bildene. Noe nærmere kom vi, men så tok hele gjengen på vingene. Det er et imponerende syn når så enorme fugleflokker letter på en gang. Like imponerende er det at de ikke kolliderer med hverandre, for det ser rimelig kaotisk ut.

Tusener av kortnebbgås Fotograf: Hanne Henriksen

Våren var godt i gang i Trøndelag. Tette tepper av blåveis og hestehov dukket opp med jevne mellomrom langs veien, og hvitveisen hadde også begynt å titte frem.

Blåveis Fotograf: Hanne Henriksen

Innimellom var det greit å sjekke hvor vi var, og hvilken vei vi skulle ta videre. Mulighetene er mange. Vå opprinnelige plan var å sykle til Kjerknesvågen, derifra til Røra for så å ta toget tilbake til Steinkjer, men vi endte opp med å sykle hele veien. Tror ingen angrer på det valget.

Veien videre Fotograf: Hanne Henriksen

Når vi kom til Kjerknesvågen var det på tide med en relativt sen lunsj. På kaia her var det mange fine bord med benker, og heldige som vi var så var det salg av vaffler og kaffe til dessert der også. Her kunne vi ikke klage på noe, og utsikten var flott!

Utsikt fra Kjerknesvågen Fotograf: Hanne Henriksen

Kjerknesvågen er også hjemmehavn til Jekta Pauline. Hun er bygget på 1800-tallet og eies i dag av Egge museum. For mer info om denne flotte båten se:http://www.jektapauline.no/ .

Pauline Fotograf: Hanne Henriksen

Etter en god pause var det på tide å sykle videre. Nå kjentes det godt for de fleste at man ikke har syklet spesielt ofte i det siste... Det ble mange såre bakender, og sykkel var ikke et foretrukket framkomstmiddel i dagene som fulgte. Kort tid etter avmarsj fra Kjerknesvågen var det på tide å mykne opp sykkelsetet til en i turfølget. Alt kan fikses når man bare har tilgang på noe myk (i dette tilfellet ett håndkle), en plastpose og egnet teip.

Mykere Fotograf: Hanne Henriksen

Det fine med å sykle kontra å kjøre bil er at man ser så mye mer. Man har tid til å følge med på andre ting enn veien, og ikke minst er det lett å stoppe for å få tatt bilder. Man er ikke avhengig av en høvelig plass som bilen kan stå på.

Utsikt mot Ytterøy Fotograf: Hanne Henriksen

Litt skeptiske var vi før vi la ut på tur. Værmeldingen var ikke den beste. Det var meldt regnbyger hele dagen. Dette (bildet under) var den første regnbygen vi så i det fjerne, men de første regndråpene traff oss ikke før vi var så godt som hjemme igjen.

Regnvær i det fjerne Fotograf: Hanne Henriksen

Underveis på turen så vi litt av hvert, men det mest eksotiske innslaget var nok en liten flokk med alpakkaer(?). (Kan det være lama?? Noen som vet?)

Du store alpakka (?) Fotograf: Hanne Henriksen

Mot slutten av turen stoppet vi ved Mære kirke. En kirke som er bygget over en mindre kirke, som igjen er bygget over ett langhus. Mære kirke ble høyst sannsynlig innviet i år 1200, og har en spennende forhistorie som starter allerede før slaget på Stiklestad i 1030.

Mære kirke Fotograf: Hanne Henriksen

Turen kan så absolutt anbefales til andre. Vi tok oss god tid og hadde satt av hele dagen, og det løntes nok. Kan tenke meg at det er mer å se på utover i sommersesongen, og mye god gårdsmat å finne langs ruta. Vi var litt tidlig ute så sesongen var ikke riktig helt i gang.
Kjapt oppsummert kan det sies at vi hadde en flott tur og fikk sett mye.

Jeg er en jente på 25 år fra Kvænangen kommune i Troms. Er nyutdannet naturforvalter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Jeg er, og har alltid vært, et friluftsmenneske. Har i grunn alltid likt å ta bilder, og etter at jeg kjøpte min første speilrefleks høsten 2004 har foto blitt en av mine største interesser. I 2006 studerte jeg et semester ved Montana State University, og var så heldig at jeg fikk tatt et fag innen foto og utrolig mange timer forsvant på mørkerommet. Våren 2007 gikk jeg over fra analog til digital fotografering, og jeg tør påstå at læringskurven ble atskilling brattere og prisen jeg må betale per bilde gikk drastisk ned (tror jeg har tjent inn prisen på kameraet + objektiver mange ganger når man ser på antall bilder tatt i forhold til om de skulle ha blitt tatt analogt på lysbildefilm og fremkalt).

I tillegg til PS står fire objektiver høyt på ønskelisten til julenissen; 10-20mm, macro, 400/500mm og tilt/shift.

Siden favorittobjektivet mitt kræsjet i november har den fotografiske aktiviteten vært heller lav. Nå har jeg fått en erstatter på plass, og jeg gleder meg til inspirasjonen kommer tilbake for fullt.

Her bor jeg! Fotograf: Hanne Henriksen

Utsikt utover Kvænangen.