- Graffiti har lenge fascinert meg, det er en veldig ren kunstform - uten kommersielle målsetninger, forteller Henning S. Pettersen.

For nærmere 3 år siden tok han det første bildet i serien "Skriften på veggen". Pettersen gikk forbi den samme graffitikunsten som forestilte en blå fisk på vei til og fra jobb hver eneste dag, og bestemte seg til slutt for å ta bilde av den.

- I det jeg sto for å ta bilde så kom det en mann gående med en blå pose og jeg så at her var det en god historie å fortelle, sier Pettersen, som har drevet med foto på hobbybasis i 5-6 år.

Han ble så fornøyd med resultatet at han bestemte seg for å fortsette. Det ene bildet ble etterhvert til en bildeserie der graffitikunsten og personen som går forbi til sammen skaper et bilde.

- Det jeg ser etter er egentlig historier. Foto brukes ofte til å avbilde virkeligheten, men selv om jeg avbilder virkeligheten så prøver jeg å fortelle en historie som ikke er virkelig i disse bildene, kanskje til og med ha et budskap. Om jeg lykkes er jo en annen sak, men det er artig å prøve, sier han.

Tålmodighet og venting
I andre runde av Årets fotograf 2012, der temaet var miljø, ble serien tildelt en syvendeplass. Under juryeringen ble serien gjenstand for mye debatt, og juryen trodde den kunne være manipulert. Dette avkrefter Pettersen, som understreker at serien er et resultat av mye venting og tålmodighet.

- For å knytte personene foran til veggen bak så ser jeg etter en farge som går igjen. Det kan jo ta en stund før det kommer noen som jeg føler passer inn, så jeg venter som regel ganske lenge på den rette personen, og da har man jo bare et lite øyeblikk på seg. Så det tar litt tid, og det blir mange mislykkede forsøk.

Pettersen forteller at han innimellom legger ut bilder på nett for tilbakemelding, noe som iblant resulterer i gode innspill. Imidlertid opplever han at mange er redde for å kritisere, og at det derfor kan være vanskelig å få et inntrykk av hvor gode bildene egentlig er.

- Derfor sendte jeg inn de tre graffitibildene til forrige konkurranse her på foto.no, for å få en ærligere test på om dette holdt mål, og jeg var positivt overrasket over å komme med blant de som fikk poeng, sier han.

Fra graffiti til reklameplakater
Etter tre år med fotografering av graffiti, har han den senere tiden forsøkt seg på samme teknikk med reklameplakater.

- Det er kanskje to grunner til det. Den ene er at det fungerer greit å bygge opp historier på samme måte, og få tilnærmet samme visuelle uttrykk. Den andre og kanskje viktigere er å vise hvordan både graffiti og reklame gjør seg gjeldene på vegger i byene. Graffiti er forhatt mens reklame som opptar minst like mye plass og er like visuelt forstyrrende får lov til å okkupere byens fellesområder, uten at det er noe særlig protester mot det, sier han og legger til at han ennå er i startgropa med denne delen av prosjektet, og så langt ikke har tatt noen bilder han er helt fornøyd med.

Pettersen skal fortsette å fotografere graffiti parallelt med reklameplakatene, men hvor prosjektet kommer til å ende, det er han ennå ikke helt sikker på.

- Men et mål vil være å ha like mange av hver, og at de på hver sin side har en gjennomgående visuell uttrykksform.

Har du et interessant fotoprosjekt på gang? Da vil vi gjerne høre fra deg! Kontakt oss på desk(a)foto.no, og merk e-posten "Mitt prosjekt."

Les også:
Mitt prosjekt: Bestemor i Lofoten