Fullskjermsvisning har vært tilgjengelig i Aperture fra før, men nytt i versjon 3 er at man nå også kan vise Projects og Browser i fullskjermsvisning. For å veksle mellom vanlig og fullskjermvisning kan vi enten benytte ikonet i verktøylinjen eller hurtigtasten “F”. For å veksle mellom Viewer og Browser trykker man bare “V” på tastaturet, eller dobbelklikke på det aktuelle bildet. Man kan også lett komme tilbake til Projects i fullskjermvisning ved å klikke på en egen knapp i øvre venstre hjørne, og dermed trenger man ikke lukke fullskjermvisningen for å gå tilbake og velge et annet Project.



En annen elegant måte å navigere mellom de ulike Projects på i fullskjermvisning er å benytte navigeringsknappene i øvre venstre del av skjermen. Apple har valgt å kalle disse “Library Path Navigator”, og de vises som såkalte “Bread Crumbs”, hvilket er en forholdsvis vanlig måte for et nettsted å vise hvor man befinner seg. Måten Apple har løst navigeringen her er ikke helt ulik den man i sin tid så i Explorer i Windows Vista. Her kan man ikke bare velge å vise ulike Projects, men også Album, Books, etc. i fullskjermvisning.



Litt uoversiktlig er det allikevel at hvis man f.eks. velger ett gitt Album under et Project, så er det fortsatt det aktuelle Project som vises i navigeringsvisningen, og ikke albumet man er i. Hvis man klikker på det akutelle Project, så får man heller ikke opp noen avkrysning eller annen form for visning som forteller hvilket Album man viser. Nå finnes det løsninger for det meste, også når det gjelder dette. Hvis en klikker på filtervalgene for visningen man er i, så får en opp dialogboksen hvor man sette de ulike filtreringene. I tittellinjen på denne dialogboksen står det hvilken visning man er i, i dette tilfellet albumet “Finland”. Dette bør allikevel bli rettet fra Apple slik at man får en oversikt over hvilken visning man befinner seg i.



Ved fullskjemvisning har man også, som tidligere, muligheten til å vise “Inspector” og “Filmstrip”, men i versjon 3 av Aperture har man også muligheten til å feste disse til kanten av skjermen på en slik måte at de ikke dekker over visningen av bildene. “Filmstrip” kan man velge om man vil ha til venstre, høyre eller i bunn av skjermen, og “Inspector” kan man velge om man vil ha til venstre eller høyre på skjermen. Har man f.eks. valgt å ha “Filmstrip” til venstre så vil “Inspector” automatisk legge seg på høyre side av skjermen når man velger at den skal festes. Har man valgt at “Filmstrip” skal være i bunn av skjermen, vil plasseringen av den “flytende” utgaven av “Inspector” (på høyre eller venstre side av skjermens midtpunkt) bestemme om den skal feste seg til venstre eller høyre side av skjermen når den festes. I illustrasjonen under har jeg valgt at Filmstrip skal være på venstre side av skjermen og dermed vil Inspector HUD legge seg på høyre side.



Man kan selv sette ønsket lysstyrke (gråtone) for bakgrunnen i fullskjemvisning på samme måte som man kan i normalvisning.

Importeringsvinduet har fått en del endringer. Prosjektvelgeren (den store grå pilen) er borte. I stedet klikker man bare på det prosjektet man ønsker å importere bildeopptakene til. Hvis man ønsker å opprette et nytt prosjekt å importere bildeopptakene til, klikker man på “Projects & Albums”. Man kan også bruke nedtrekksfeltet og velge “New Project”. Man får da et valg hvor man kan skrive inn prosjektnavnet. I denne blokken kan man også velge om bildeopptakene skal lagres i Apertures bibliotek (Managed), eller om de skal importeres som “Referenced”. Hvilken metode som er best når det gjelder hvilken importeringsvalg man benytter har vært diskutert til det kjedsommelige blant ulike brukere, og er et valg som hver enkelt bruker må ta.



I tildligere versjoner av Aperture var alle valgene ved importering synlig hele tiden. I versjon 3 kan man velge hvilke blokker man ønsker visning av, og disse velges fra et nedtrekksfelt. Legg spesielt merke til i illustrasjonen at man kan legge til et AppleScript ved importering. Dette har vært savnet av mange og gjør at man kan automatisere en mengde kommandoer. Det er nærmest bare fantasien som setter begrensninger for hvilke prosesser som kan automatiserer.



Her er noen eksempler; la oss si at en ønsker å kjøre en type støyfjerning på alle bildeopptak som er gjort med høy ISO, og ingen støyfjerning på alle de andre bildeopptakene. Dette kan gjøres via AppleScript. Et annet scenario kan være at en må få sendt bildeopptakene til en kunde innen meget kort tid. Da kan man via AppleScript la Aperture justere alle bildeopptakene med f.eks. “Auto Enhance”, deretter eksportere justerte versjoner som JPEG- filer med riktig valgt størrelse og kvalitet til en gitt mappe, pakke de i en zip- fil og sende de på mail til kunden. Alt dette automatisert via AppleScript, og etter at man har fått tilbakemelding fra kunden om hvilke bildeopptak de ønsker, man kan sette seg ned og utføre manuelle justeringer på de opptakene det gjelder slik at sluttresultatet blir slik man ønsker. Les mer om AppleScript i eget kapittel i denne artikkelen.

I tidligere versjoner av Aperture kunne man splitte bildeopptakene i “Stacks” ved hjelp av klokkeslett som ligger i bildeopptaket. Nytt i versjon 3 er at en nå kan splitte opptakene i prosjekter basert på de samme klokkeslett- dataene som ligger i bildeopptakene. Intervallene man kan velge mellom er 2 timer, 8 timer, daglig eller ukentlig. Nyttig funksjon hvis man for eksempel fotograferer over flere dager på samme minnekort og deretter ønsker ett prosjekt for hver dag.



I tillegg til å krysse av for de bildeopptakene man ønskser å importere, er det nå også mulig å betrakte et opptak nærmere ved å dobbelklikke på det. Det aktuelle bildeopptaket forstørres og man kan bla gjennom opptakene med piltastene. Her hadde det vært greit med en hurtigtast, for eksempel mellomromtasten, for å velge et opptak man ønsker å importere, og så gå videre til neste opptak med piltast. Dessverre er det per i dag ikke noen mulighet for å benytte hurtigtast for å velge et opptak, verken i Browser modus eller i bildevisningsmodus, i stedet må ma man klikke i avkrysningsboksene for de opptakene man vil importere. Det er mulig å CMD- klikke for å velge opptak og deretter klikke i en av avkrysningsboksene og alle de markerte opptakene vil bli avkrysset, men muligheten til å krysse av etter hvert som man navigerer i bildeopptakene hadde altså etter min mening vært bedre. Vi får håpe muligheten kommer i en fremtidig oppdatering.

Når det gjelder selve markeringen av opptakene, så er det de “vanlige” reglene som gjelder slik at man kan kombinere bruk av CMD og SHIFT- tastene i utvelgelsen. I illustrasjonen har jeg markert flere bildeopptak og deretter krysset av i en avkrysningsboks. Vi ser at alle de markerte opptakene blir valgt for importering.



Navigeringsdelen er i bunnen av importeringsvinduet, og man kan endre høyden på denne slik at man får bedre plass til å se bildeopptakene. Ved å dobbelklikke på delingslinjen legges hele navigeringsdelen ned for å frigjøre maksimalt med plass.

Bedre og utvidede muligheter for å legge til metadata ved importeringen er også nytt i versjon 3. Nytt er også, som vi ser i illustrasjonen under, muligheten til å importere lydfiler og videoopptak, og man kan velge å utelukke filtyper slik at man ikke får de opp i importeringsvinduet. En annen funksjon er at man kan velge å importere opptak som fra kameraet enten er tagget eller låst på minnebrikken.



Som vi ser i illustrasjonen over, så er det nå mulig å la Aperture utføre en backup til en annen plassering av de importerte bildeopptakene. Denne funksjonen er meget nyttig da man slipper manuelt å ta en backup til en annen disk.

Aperture 3 har fått gode funksjoner for importering av RAW + JPEG, og man kan velge om man vil ha råfilen eller JPEG- filen som Master. Man kan også få Aperture til å importere den korresponderende råfilen hvis man tidligere har importert kun JPEG- versjonen.



En annen nyttig funksjon i importeringsvinduet er at man kan markere ett eller flere bildeopptak og benytte “Drag & Drop” for å importere de inn i et prosjekt. Som ikke det var nok, kan man nå også markere ett eller flere bildeopptak i Finder og slippe de på Aperture ikonet. Bildeopptakene vil bli importert i et nytt navnløst prosjekt. Slipper man en hel mappe med bildeopptak på ikonet til Aperture, vil de bli importert som et nytt prosjekt med mappenavnet som prosjektnavn. I illustrasjonen under har jeg markert en del bildeopptak og dratt de over et prosjekt, og de utvalgte opptakene vil bli importert til prosjektet med de ulike valgene jeg satte i importeringsvinduet.



Som allerede nevnt så er oppbyggingen av databasen til Aperture ny, og dette betyr blant annet at man nå kan begynne å justere importerte bildeopptak selv om Aperture ikke er ferdig med importeringen.

Vi kan nå organisere prosjektene i den rekkefølgen vi ønsker, og vi kan også nå velge visning fra flere prosjekter samtidig ved å CMD- klikke på de ulike prosjektene. I tidligere versjoner av Aperture ville CMD- klikking på prosjektene lage en ny arkfane, og vi kunne velge å vise ett prosjekt om gangen ved å klikke på de respektive arkfanene.

Hvis vi fortsatt vil ha denne muligheten i Aperture 3 må vi først OPTION- klikke på et prosjekt for å åpne det ved siden av det som allerede er åpnet (likt som tidligere versjoner), og deretter dra arkfanen over til det området for det første prosjektet (se illustrasjonen). Man kan legge til flere prosjekter som nye arkfaner ved å gjenta prosessen. I illustrasjonen under har jeg dratt 2 prosjekter inn i området for det første prosjektet, og kan nå velge visning av de ulike prosjektene ved å klikke på arkfanene.



De brune mappene er borte, og vi har nå kun blå mapper å forholde oss til, enten de er på nivået over et prosjekt eller de er mapper i et prosjekt. Spesielt for de som ikke kjente Aperture så godt kunne disse to mappetypene, blå eller brune, være litt forvirrende. Slik det er nå, med bare en type mapper, er det mye mer oversiktlig.

En annen nyhet er papirkurven. I tidligere versjoner ble slettede master eller verjsjoner automatisk flyttet til operativsystemets papirkurv. Nå har altså Aperture fått sin egen papirkurv og det blir enklere å hente ut slettede bilder. Man kan selvsagt benytte dra og slipp og plassere prosjektet eller bildeopptakene som er slettet der man ønsker, men enklere er det å bare høyreklikke på prosjekt eller bildefilene i papirkurven og deretter velge “Put Back”. Man trenger ikke gjenopprette alle bildefilene i et prosjekt, men kan velge de man ønsker å gjenopprette og deretter høyreklkke på ett av de og velge “Put Back”.



Hvis man sletter bildefiler i papirkurven, så går de i operativsystemets papirkurv. Her har man altså to ulike sperringer før en bildefil slettes for godt.

Valget “Select” som vi hadde i tidligere versjoner er borte. I stedet har vi “Flag” hvor vi kan velge å flagge de ulike bildeopptakene. Rangeringen fra 1 til 5 som vi hadde tidligere er fortsatt intakt, og flaggingen kommer i tillegg til rangeringen. Hvis vi i tidligere versjoner valgte “Select”, så fikk bildefilen automatisk rangering 5 (stjerner).



En annen måte å rangere bilder på er å gi de fargeetiketter. Dette kan være nyttig hvis man f.eks. lager seg et system for hva som skal gjøres med de ulike bildefilene. I illustrasjonen har jeg gitt fargeetikettene nye navn, og jeg vil dermed ha oversikt over status til hver enkelt bildefil som fargekodes. Fargeetikettene følger operativsystemets fargeetiketter, og hvis man har valgt en fargeetikett for et bildeopptak før importering, så vil denne beholde samme fargeetikett etter at den er importert til Apertures bibliotek. Det samme gjelder hvis man eksporterer ut en versjon som har fått en fargeetikett i Aperture. Denne versjonen vil være fargekodet med samme farge i Finder etter at den er eksportert ut fra Aperture.



Et tillegg som er kommet under “Projects” i Library Inspector er info om prosjektene. Ved å bevege markøren inn i et av forhåndsvisningsbildene til de ulike prosjektene, så får man en liten “i” i nedre høyre hjørne. Denne kan man klikke på, og man får opp en dialogboks med informasjon om prosjektet. Nytt i Aperture er “Places” hvor man kan stedfeste bildeopptakene enten manuelt eller ved hjelp av GPS- info i bildeopptaket. Dette vil også vises i Project Info, og man kan også redigere stedsinformasjonen om de ulike prosjektene. Dialogvinduet er “flytende” og kan flyttes til ønsket posisjon. Man kan også benytte piltastene i bunnen av dialogvinduet for å navigere til neste eller forrige prosjekt. Dermed slipper man å lukke og åpne dialogvinduet for prosjektinformasjonen hele tiden.






Som i de forrige versjonene kan man filtrere Library Inspector til å vise alle prosjekter, prosjekter vi hadde markert som favoritter og nylig brukte prosjekter. Dette har vi også i versjon 3, men i tillegg har vi nå muligheten til å søke etter prosjekter basert på navn, beskrivelse eller de to nye tilleggene; Faces og Places. Hvis vi f.eks. søker på et personnavn brukt under Faces, så vil alle prosjektene som inneholder det navnet vises. Nyttig funksjon hvis man ønsker å finne fram til et prosjekt hurtig uten å benytte de mer avanserte søkemulighetene.



I tidligere versjoner av Aperture var det vanskelig, ja til tider nesten umulig, å finne ut hvilket prosjekt et bildeopptak tilhørte hvis man hadde laget et “Smart Album”. Dette har Apple gjort noe med, og nå kan man høyreklikke på et hvilket som helst bilde i et “Smart Album” og velge “Show in Project”. Aperture flytter fokus direkte til det gjeldende prosjektet med den aktuelle bildefilen markert. En kjærkommen funksjon.



En annen kjærkommen funskjon er duplisering av prosjektstruktur. Dette betyr at hvis man har et prosjekt med f.eks. ulike Album, lysbord, Slideshow, bøker, etc. som man liker og gjerne skulle benyttet til et annet prosjekt, så kan man kopiere selve prosjektstrukturen uten at bildefilene følger med. Dermed har man klart et nytt oppsett til bruk for et annen prosjekt. Spesielt nyttig kan dette være hvis man ønsker det samme oppsettet i et annet Library da man enkelt og greit kan benytte dra og slipp- metoden for å få strukturen kopiert ut til en mappe og deretter på samme måte benytte dra og slipp for å ta inn denne strukturen i et annet Library.



Apple har forbedret måten man nå kan veksle mellom ulike Libraries. Det var i tildligere versjoner også mulig å veksle mellom de ulike Libraries, men da på en forholdsvis tungvindt måte. Selv hadde jeg laget et lite AppleScript som gjorde at jeg lett kunne velge mellom de ulike Libraries, men de fleste måtte altså gjøre dette manuelt. Nå kan vi velge dette fra filmenyen. Har vi et Library liggende på f.eks. en ekstern disk kan vi velge å navigere til plasseringen ved å velge “Other…”. Aperture lister opp alle tilgjengelige Libraries, og man får også info om hvor det aktuelle Library er plassert ved å klikke på det en gang.



Etter første gangs valg vil dette også ligge i listen over tilgjengelige Libraries. Løsningen er lynrask og dette vil jeg tro vil være med på å gjøre at flere velger å fordele bildefilene på ulike Libraries i stedet for ett. Hvis man av en eller annen grunn ikke husker hvor man har lagret det Library man jobber med, så kan man lett finne det ved å velge “Reveal Library” under Preferences.

Hvis man holder inne OPTION- tasten når man starter Aperture, vil man få opp dialogboksen hvor man kan velge hvilket Library man ønsker å åpne. Det Library man sist har hatt åpent med Aperture vil være merket med “Current default” slik at man slipper å gjette seg frem til hvilket Library man sist jobbet med.



Hvis Aperture er åpnet og man dobbelklikker på et annet prosjekt i Finder, vil man få en dialogboks som spør om man vil bytte til det aktuelle Library, eller om man vil importere det inn i det man allerede har åpnet i Aperture.



Stacks er noe som har vært i Aperture fra dag en, men det var ikke alle som var like fornøyd med at nye versjoner automatisk ble en del av en Stack med originalfilen. Dette har også Apple gjort noe med og nå kan vi velge om nye versjoner skal legges i en Stack med orignalen og andre versjoner eller om den nye versjonen skal opprettes for seg selv. Det siste er også standardvalget i Aperture, og man må velge at versjonene skal “Stackes”.

Sammenslåing av prosjekter er nå også mulig, enten ved å benytte dra og slipp- metoden eller markere to prosjekter og velge “Merge Projects…” fra filmenyen. Aperture kommer opp med en dialogboks som varsler om sammenslåingen. Det er en avkrysningsboks for ikke å vise denne dialogboksen igjen, men jeg tror jeg skal la den stå uavkrysset. Det kan tenkes at man ved et uhell drar et prosjekt over til et annet og da kan det være greit å få opp en varsling om dette slik at man kan avbryte i tide.





På samme måte kan man nå også slå sammen to eller flere Libraries. Hvis de to Libraries inneholder samme prosjekt, vil Aperture automatisk oppdatere til siste versjon.

Vi har nå også fått muligheten til samtidig å eksportere et eller flere Projects, Albums, Slideshows eller Books til et nytt Library. Disse kan igjen åpnes direkte uten først å måtte importere de. Dette tror jeg kan bli en nyttig funksjon for de som benytter to eller flere Mac’er til bildebehandling. Man kan f.eks. benytte en MacBook eller MacBook Pro ute i felten, jobbe med utvelgelse av opptakene i Aperture mens man er på reise, for deretter å eksportere et Album med utvalgte opptak som et Library. Dette kan man igjen slå sammen med et annet Library, og man slipper å sortere ut og slette de opptakene man ikke vil ha siden man allerede har gjort utvelgelsen og kun eksportert albumet med de valgte opptakene.

Hvis man har et prosjekt som inneholder en del opptak man gjerne skulle hatt i et eget prosjekt, kan man nå markere de aktuelle opptakene og deretter velge nytt prosjekt fra filmenyen eller verktøylinjen. Man får opp en liten dialogboks hvor man kan navngi det nye prosjektet, og man får også muigheten til å krysse av for at de valgte opptakene skal flyttes til det nye prosjektet. Meget nyttig funksjon.



Apple har laget et såkalt “Aperture Library First Aid”, og hvis man holder inne CMD og OPTION- tastene ved oppstart av Aperture, får man opp en dialogboks hvor vi har muligheten til å reparere rettigheter, bygge opp databasen på nytt eller reparere databasen. Tidligere hadde vi bare muligheten til å bygge opp databasen på nytt eller kjøre en “Consistency Check” på databasen. Det har vist seg at valgene allerede har gjort nytte for seg rundt om i verden da mange brukere hadde problemer med å konvertere sine gamle Aperture 2- Libraries ti versjon 3. Løsningen for mange var å gjenobbpygge databasen i versjon 2 for deretter å reparere eventuelle feil i konverteringen i versjon 3.



Når det gjelder deling av forhåndsvisning med andre programmer slik som iLife og iWork, så var det tidligere slik at når vi hadde aktivert denne funksjonen så jobbet Aperture med forhåndsvisningene støtt og stadig. Nå har vi muligheten til å la Aperture oppdatere denne funksjonen når vi avslutter Aperture. Dette vil nok være med på å forbedre ytelsen til Mac’en litt.

I Metadata Inspector er det selvsagt også mye nytt. Det første vi legger merke til er noe som ligner på informasjonen vi finner på LCD- panelet på toppen av kameraet. Her ser vi de ulike instillingene vi har satt for bildeopptaket, i tillegg til hvilket kamerahus og objektiv som er benyttet. Jeg er ikke helt sikker på hvem som først lanserte denne måten å vise en del metadata på, men vet ihvertfall at Adobe kom med denne type visning i Bridge CS3.



Under “LCD- panelet” finner vi fargeetikettene, rangeringen og flagg. Legg merke til i illustrasjonen over at når vi beveger markøren over fargevalgene så får vi en hjelpetekst under med den teksten vi har lagt inn for de ulike fargene.

Aperture 3 støtter nå IPTC Core, og har et eget valg for å å vise disse feltene. Hvis vi ser nøye i illustrasjonen så ser vi at IPTC Core og Large Caption (stort beskrivelsesfelt med større skrift) er delt fra de andre valgene med en horisontal strek. Dette betyr at de valgene som ligger nedenfor denne streken ikke kan regigeres, mens de valgene som ligger over streken er fullt ut redigerbare. Man kan også legge til egne visningsvalg. Det siste valget under streken; “Custom Fields” er egne felt man kan opprette. Siden vi ennå ikke har opprettet noen, så er dette valget inaktivt.



Det var mange brukere som ønsket en funksjon for å skrive metadata til master- filene, og den funksjonen er nå tilgjengelig i Aperture 3. Vi kunne i tidligere versjoner selvsagt eksportere ut en masterfil, la Aperture skrive metadata til denne for deretter å importere den igjen, men dette var veldig tungvint. Nå kan vi altså skrive metadata til masterfilen direkte i Library. Hvis vi velger en å skrive metadata til en versjon så vil Aperture skrive metadata til masterfilen til den aktuelle versjonen. For de som er tilbakeholden med å skrive metadata inn i en råfil, så kan DNG- formatet være et godt alternativ da DNG litt enkelt forklart, kun er en beholder hvor vi lagrer råfilen, metadata, eventuelle xmp- filer etc. Et godt eksempel på dette er de som benytter ACR eller LightRoom og som velger å skrive metadata til råfilen. De som ikke benytter DNG- formatet vil finne en xmp- fil sammen med råfilen, mens de som benytter DNG ikke behøver å tenke på xmp- filen da den automatisk blir lagret i DNG- filen sammen med råfilen.



Ønsket om å kunne gi nytt navn til en masterfil, som heller ikke var mulig i tidligere versjoner av Aperture, var også stort. All navngiving var og ble internt i Aperture, og navnet på masterfilen forble det samme som det var da den ble importert inn i Apertures Library. Dette er nå endret og man kan endre navnet til masterfilen direkte fra Apertures Library.

Hvis vi har lagt til metadata til en fil fra et annet program, f.eks. LightRoom og valgt at metadataen skal legges til som en XMP Sidecar- fil, så kan Aperture nå også importere og legge til metadataen til denne filen ved importering.

Vi kan nå få informasjon om hvilket fokuspunkt som er brukt i et bildeopptak. Ved å bevege markøren over fokuspunktknappen i “LCD skjermen” får man en visning av fokuspunktene og det punktet som er brukt er markert med rød farge.



Metadatafeltene i Metadata Inspector kan vi nå flytte manuelt i den rekkefølgen vi ønsker. I illustrasjonen har jeg flyttet “Version Name” som lå øverst til et sted lenger ned på listen.



Hvis et bildeopptak inneholder GPS- informasjon kan man klikke på knappen for kart i bunnen av Metadata Inspector, og i får da opp et kart med en “pin” som forteller hvor opptaket er gjort.



Kartet er skalerbart, og man kan velge mellom 3 ulike visninger; Satelite, Road eller Terrain.

Også i denne seksjoner er det en del nyheter. En av de beste nyhetene slik jeg ser det er at vi nå kan søke etter bildefiler basert på bruk. Dette vil si at vi kan benytte kriterier som f.eks. om bildefilen vi søker noen gang har blitt eksportert, har blitt sendt på e-post, er blitt skrevet ut, benyttet i bestilt bok eller bestilt som “Print” fra Apple.





I illustrasjonene over har jeg lagt inn kriteriene i søkefunksjonen, men vi kan selvsagt benytte dette i for eksempel et Smart Album. Dermed åpner dette for å holde oversikt over hva de ulike bildeopptakene er benyttet til. I illustrasjonen under har jeg laget en mappe med SmartAlbum hvor jeg hele tiden er oppdatert på hvilke bilder som er sendt på mail, eksportert osv.



At man kan søke etter bildefiler basert på fargeetiketter ville vel ikke være så stor nyhet akkurat, men Aperture lar oss kombinere disse søkene slik at vi kan søke etter bildefiler som f.eks. har blå eller gul fargeetikett. I illustrasjonen har jeg markert for rød, grønn og blå fargeetikett i søkefeltet, og vi ser at de tre bildefilene som vises har hver sin fargeetikett.



Ved søking etter bildefiler basert på tekst, kan vi nå velge full tekstsøk, eller begrenset tekstsøk. Ved full tekstsøk vil Aperture søke gjennom alle tilgjengelige metadata, mens begrenset tekstsøk søker gjennom nøkkelord, versjonsnavn, navn, beskrivelse, filnavn, prosjektnavn og årstallet for opptaket. Merk at ved søk på årstall så krever dette at årstallet er skrevet inn i metadatafeltet som tall, f.eks. 2010.



I søkefeltet er det nå en liten rullegardinmeny som lar oss velge blant ferdigsatte filter basert på rangering og fargeetikett slik at vi slipper å åpne selve søkedialogboksen. Vi kan her kun velge å filtrere etter ett kriterie om gangen.



Når man opprettet et Smart Album i tidligere versjoner av Aperture, så ville dette albumet søke etter bildefiler i det prosjektet det ble opprettet i selv om albumet ble flyttet til et annet prosjekt eller opp til et høyere nivå, f.eks. Library. I Aperture 3 kan vi endre dette. I illustrasjonen har jeg opprettet et Smart Album i et prosjekt, og hvis jeg nå ønsker at albumet skal lete etter bildefiler i hele Library, så kan jeg enkelt og greit klikke på “Library”- knappen i søkedialogboksen under Source. Det er fullt mulig å begrense søket igjen ved å klikke tilbake på knappen med prosjektnavnet.



Vi kan også søke etter bildefiler som har lydfiler knyttet til seg.

Denne delen inneholder mange gode nyheter, og de som har fått mest oppmerksomhet er uten tvil muligheten til å foreta ulike justeringer i deler av et bildeopptak uten at det genereres en TIFF eller PSD- fil. Apple kaller dette “Nondestructive Brushes” og kan sammenlignes med samme funksjonalitet i andre programmer som LightRoom og Adobe Camera Raw. Man kan endre størrelsen på penslene, og også hvor myke overgangene skal være samt styrke. Styrken kan nå også kontrolleres ved hjelp av pennen for de som benytter et digitalt tegnebrett fra f.eks. Wacom. Dette er det mange som har ventet på.

Som vi ser i illustrasjonen under så har vi en mengde valg for hvilke justeringer vi ønsker å benytte, og jeg har her valgt “Dodge”. Vi får opp en liten dialogboks hvor vi setter de ulike parametre for hvordan penselen skal benyttes. Ved å sette en passelig mykhet når det gjelder overgangene (Softness), unngår vi at det blir lett synlig hvor vi har justert og hvor vi ikke har justert. Ved å krysse av for “Detect Edges” vil Aperture ikke justere det området som ligger utenfor området vi jobber i hvis det er en viss forskjell i kontrasten mellom de to områdene.






Vi kan også velge å se hvor vi har penslet inn justeringene ved å velge ulike visninger av dette. Vi kan se dette som et lag med farge, penselstrøk, det behandlede området mot sort bakgrunn eller mot hvit bakgrunn. Legg også merke til i illustrasjonen under at vi kan velge om vi vil jobbe med skyggepartiene, mellomtoner eller høylyspartiene.






Et annet eksempel jeg har tatt med er “Skin Smoothing”. Dette er en justering man tidligere har måtte benytte eksternt redigeringsprogram til. Funksjonen i Aperture overbeviser i høy grad, og “Detect Edges” kommer her virkelig til sin rett. I illustrasjonen under har jeg benyttet denne justeringen i et område, og vi ser her at jeg har kommet inn på selve øyet med penselen. Hvis vi velger “Color Overlay” så ser vi at Aperture har gjort en meget god jobb med å finne ut hvor overgangen er og holdt seg innenfor det området som skulle jobbes med.













De andre to penslene vi har tilgjengelig for de justeringene vi gjør er utgjevning av overgangene (Smooth Edges) og et viskelær for å fjerne en justering vi har penslet inn.





Disse justeringene vi gjør med penslene er ikke destruktiv bildebehandling, og vi unngår også nye versjoner på mange MB siden justeringene egentlig kun er små tekstfiler som forteller Aperture hvordan en versjon skal vises på skjermen. Dermed unngår vi også at Library øker betydelig i størrelse når vi gjør endringer i bildeopptakene. Alternativet hadde, som allerede nevnt, vært å behandle opptakene i et bildebehandlingsprogram hvor vi gjør endringer i pikslene. Da ville vi også fått bildefiler som var store i filstørrelse liggende i Apertures Library, med påfølgende mangel på harddiskplass etter en tid.

Det er sikkert noen som tenker; “det hadde vært ønskelig å kunne pensle inn andre typer justeringer også , som Levels, Curves, Enhance, Highlights & Shadows, osv. Vel, det er mulig i Aperture 3. Ved å klikke på Flyout- menyen til de ulike blokkene får man muligheten til å pensle inn eller ut den justeringen man har gjort. Når man har penslet inn det man ønsker får man også muligheten til å legge justeringen til hele bildeopptaket. Vi ser at i illustrasjonen er dette valget fortsatt inaktivt siden det ikke er penslet inn noen justering ennå.



Aperture 3 leveres med en mengde ferdige justeringer (Presets), og vi kan også lagre våre egne Presets som vi i ettertid kan bruke på diverse bildeopptak. Vi kan inkludere autoeksponering, auto nivåjustering og auto kurvejustering i de Presets vi oppretter. Vi kan til og med inkludere endringer vi har gjort med penslene når vi lagrer Presets. Nå vil dette i de fleste tilfeller være ubrukelig siden bildeopptak er ulike og man pensler inn justeringer der man ønsker i ett bestemt opptak, men i tilfeller hvor vi ønsker en lik behandling som f.eks. å pensle inn “Burn” på bildeopptakets hjørner for å skape en vignette- effekt, så kan dette være nyttig å legge til i en Preset.

Vi kan også eksportere våre Presets ut av Aperture slik at vi kan importere de på andre maskiner. Nyttig hvis vi vil dele våre Presets med andre, eller hvis vi selv jobber på to eller flere maskiner til tider.

“Live Preview” er en av funksjonene som har vært etterlyst av mange brukere. Vi kan nå se hvordan et Preset vil endre et bildeopptak uten å legge det til opptaket. Ved å bevege markøren over de ulike Presets får vi en forhåndsvisning av hvordan resultatet blir med det aktuelle opptaket. I illustrasjonen under har jeg valgt -1 undereksponering og vi ser forhåndsvinsningen av dette.



Hvis vi velger flere Presets for ett bildeopptak, så vil disse bli lagt til de Presets som allerede er lagt til opptaket. Hvis vi ønsker å bytte ut et Preset med et annet, kan vi holde inne OPTION- tasten og vi ser i illustrasjonen under at forhåndsvisningen nå har fjernet forrige innstilling og vil dermed bli byttet ut med den man velger.



Histogrammet er designet på nytt i Aperture 3. Det er nå lettere å se hvor de ulike kanalene overlapper hverandre. Dette har Apple fått til ved noe så enkelt som å legge til høylys og skygge til visningen av de ulike kanalene i histogrammet.



Det er nå lettere å se hvilke justeringer som er tilgjengelig i “Adjustments Inspector” ved å klikke på nedtrekksfeltet øverst. De justeringsblokkene som er tilgjengelig er merket med et lite punkt foran navnet. For å legge til nye blokker er det bare å klikke på navnet til det man ønsker å legge til. Dette vil da også få et punkt foran navnet. Denne listen kan vi også få frem ved å klikke på menyvalget: ‘Photos’ > ‘Add Adjustment’.



En annen nyttig funksjon er at man kan klikke på et av navnene og dermed blir dette markert i “Adjustments Inspector”. I illustrasjonen over er jeg i ferd med å klikke på “Exposure”, og vi ser i illustrasjonen under at blokken er markert med en lysere gråtone. Meget nyttig funksjon hvis vi har så mange justeringsblokker at man må benytte rullefeltet for å komme ned til en gitt blokk. Når vi klikker på navnet i listen vil Aperture ikke bare markere blokken, men også sette fokus på den hvis den er utenfor det synlige området.



Vi kan nå legge til flere justeringsblokker (Bricks) av samme type ved å velge dette fra Flyout- menyen til den enkelte justeringsblokken. Dette kan være nyttig hvis man må foreta to ulike justeringer med samme verktøy for å få frem ønsket resultat til ulike deler av et bildeopptak.



Aperture 3 har fått justeringsmuligheter for kromatisk abberasjon, og denne kan også pensles inn eller ut hvis man ønsker.

Som allerede nevnt så har Aperture 3 nå kurveverktøy. Dette var en kjærkommen nyhet for mange brukere, som har etterlyst dette verktøyet siden versjon 1 av Aperture, og kurveverktøyet kan man justere i to ulike modus; Lineær eller Gamma- modus. Kurveverktøyet har også støtte for “Extended Range”.

Et annet spennnende verktøy i Aperture 3 er “Polarize”. Dette verktøyet legger til en effekt i bildeopptaket som simulerer effekten man får ved bruk av polarisasjonsfilter. I illustrasjonen under har jeg penslet inn dette “filteret” i høyre del av illustrasjonen, og vi ser en klar forskjell i vannet hvor effekten er penslet inn mot der filteret ikke er penslet inn.





Det neste valget i listen; “Intensify Contrast” kan benyttes hvis vi ønsker å gjøre mørke partier mørkere og lyse partier lysere. Legg merke til at på samme måte som med “Polarize” , “Dodge” og “Burn”, så vises metoden som benyttes i parentes bak navnet på effekten, i dette tilfellet Blend mode “Overlay”.



Med penselen “Tint” kan man endre fargevalør i deler av et bildeopptak. Nyttig hvis man har et opptak som er vanskelig når det gjelder f.eks. hvitbalansen og man ønsker å justere ytterligere endringer i enkelte av fargene.



Vi kan nå også pensle inn Gaussian Blur i deler av et bildeopptak. Effekten kan være nyttig i de tilfeller hvor man ønsker å gjøre en bakgrunn uskarp for å få frem hovedmotivet bedre. Jeg vil tro at man må jobbe en del med dette verktøyet hvis man ønsker at resultatet skal virke troverdig. Her er nok det beste å velge riktig type objektiv og blenderåpning under selve fotograferingen. Man skal allikevel ikke se bort fra at man kan få til gode resultater med dette verktøyet. Det blir vel som med så mye annet, godt håndtverk må til for at resultatet skal bli bra.

“Halo”- reduksjon er også et nytt verktøy i Aperture 3, og er ment å fjerne blå og lilla haloer man får med enkelte objektiver under gitte forhold. Man pensler over området hvor man vil fjerne denne, og verktøyet kan være nyttig i de tilfeller hvor kromatisk abberasjon ikke klarer å fjerne disse alene.

Hvis man benytter Adjustment HUD i stedet for Adjustment Inspector, kan man få denne til å forsvinne under justeringen ved å holde inne SHIFT- tasten mens man justerer. På denne måten fjerner man et forstyrrende element under justeringen, og når man slipper SHIFT- tasten, vises Adjustment HUD igjen.

Zoom Navigator er et nyttig verktøy når man har zoomet inn i et bildeopptak. Ved å bevege markøren over “Navigator”, vil denne endre seg til et forhåndsvisningsbilde og man vil se området som er zoomet inn som en markering i forhåndsvisningsbildet. For å navigere rundt i bildeopptaket kan man ta tak i markeringen og flytte denne rundt i forhåndsvisningsbildet. Nyttig og kjærkommen funksjon.







Vi har nå muligheten til å sette fargerom for opptak vi ønsker å jobbe med i ekstern bildebehandlingsprogram. Dette gjør vi i Preferences, og som vi ser i illustrasjonen så er til og med ProPhoto RGB med i listen.



Det er nå mulig å zoome inn og ut i et bildeopptak på samme måte som i Photoshop, ved å bruke CMD og pluss eller minustastene.

Aperture 3 har også fått “Rule of Thirds”- guidelinjer under Crop- verktøyet. Vi kan velge om disse guidelinjene skal vises eller ikke. Legg også merke til i illustrasjonen at megapikselstørrelsen ved eventuell eksportering vises i dialogboksen for beskjæringen.

Denne funksjonen , som Apple lanserte med siste versjon av iPhoto for litt over ett år siden er nå også tilgjengelig i Aperture. Man kan velge å slå av funksjonen, hvilket kan være meget nyttig for de som skal konvertere et library fra tidligere versjoner av Aperture da ansiktsgjenkjenningen starter å jobbe med en gang den er aktivert og bruker en del ressurser.



Det første jeg gjorde når jeg aktiverte “Faces”, var å slå av visningen av en korkplate som bakgrunn. Dette kan man gjøre i Preferences, og man får da i stedet en mørk nøytral bakgrunn.






Når man aktiverer ansiktsgjenkjenning, får man et nytt felt i Inspector som heter Faces. Her ser man alle ansikt som er gjenkjent og lagt til i databasen. Man kan også her, på samme måte som når man beveger markøren over de ulike Projects, se alle bildene som ligger under de ulike navnene. I illustrasjonen under har jeg beveget markøren sidelengs over “Alice”, og jeg har funnet fram til et annet bilde av henne som jeg ønsker å bruke som representasjonsbilde. Ved å høyreklikke får vi opp en liten meny hvor vi kan sette det valgte bildet som “Key Photo”.



I bunnen av visningsfeltet har vi en knapp hvor vi trykke for å få opp alle ansikt som ennå ikke er gjenkjent. Ved å klikke en gang i feltet hvor det står “Unnamed”, kan vi skrive inn navnet til personen på bildet.



Nå er det jo slik at det vil ikke være mulig å navngi alle ansikt som Aperture har funnet i diverse bildeopptak. Ved å bevege markøren inn i bildet som ikke har fått navngitt ansiktet får man en liten knapp i øvre venstre hjørne hvor vi kan klikke for å hoppe over bildeopptaket. Dette bildeopptaket vil dermed ikke bli liggende i databasen med “ikke gjenkjent ansikt”. Hvis vi ved en feiltakelse har valgt å hoppe over et bildeopptak, kan man enkelt og greit klikke i et Project, velge “Detect Missing Faces” fra menyvalget Photo, eller man kan høyreklikke på et bildeopptak og velge “Detect Missing Faces”.








Man trenger ikke se alle gjenkjente ansikt, men kan velge å vise ansiktsgjenkjenningen når man er i ett bestemt Project eller Album. I illustrasjonen under har jeg klikket på knappen “Faces” på verktøylinjen, og vi ser at Aperture har funnet en del ansikter i det aktuelle prosjektet. Her kan vi også navngi ansiktene direkte ved å klikke på knappen “Name” som også ligger på verktøylinjen.





Som vi ser i illustrasjonen så kan vi få Aperture til å begrense navneforslagene til de navnene som er i det aktuelle prosjektet i stedet for hele biblioteket ved å krysse av for “Limit suggestions to project”.



Navnegjenkjenning i Aperture benytter seg av navnene vi har liggende i adresseboken, og når vi starter å skrive en bokstav vil alle navn som begynner på den bokstaven vises som en liste og det er bare å klikke for å velge et navn.



Hvis vi eksporterer et opptak ut fra Aperture og vi har benyttet ansiktsgjenkjenning for å legge til navn, vil Aperture legge dette navnet til som nøkkelord i den eksportere bildefilen selv om navnet ikke er benyttet som nøkkelord i Aperture. Nyttig hvis man skal bruke den eksporterte versjonen i andre applikasjoner eller på web. I illustrasjonen under har jeg valgt å vise info om bildefilen fra Finder, og vi ser at Ivana er lagt til som nøkkelord selv om det ikke er det i Aperture.



Ansiktsgjenkjenning i Aperture er sikkert en fin ting, men fortsatt er det for mye “bugs” i funksjonen til at den kommer til sin rett. Det kan også, til å begynne med, være litt vanskelig å rette opp i eventuelle feil man har gjort med navngiving da fremgangsmåten er alt annet enn intuitiv.

Places
Med muligheten til å legge til GPS- informasjon i bildeopptakene er det gledelig at også Aperture 3 kan benytte denne informasjonen. Vi har også muligheten til å legge til stedsinformasjonen manuelt. Greit for de som ennå ikke har investert i kamerahus med muligheten til å legge til GPS- informasjon i bildeopptakene.

Kartet vi får opp i “Places” er hentet fra Google, og vi kan velge ulike visninger. Sateilitt- visningen har en detaljvisning som korresponderer med Google Maps, og er dermed forskjellig i ulike deler av verden. Her er det hvor detaljert fotograferingen av et område er definert i Google Maps som bestemmer hvor detaljert det skal være i Aperture.



Når vi zoomer inn i et område, vil vi få opp et minikart hvor vi kan navigere rundt og dermed gjør at vi kan navigere hurtigere i det store kartet. En morsom detalj er at hvis vi flytter den røde markeringen utenfor det området den først dekket, vil Aperture vise det nye området uten animasjon (som vist i venstre del av illustrasjonen under). Fllytter vi derimot den røde markeringen slik at den ikke går utenfor det området den først dekket, så vil Aperture bevege (animere) det store kartet til den nye posisjonen (som vist i høyre del av illustrasjonen under). For de som er vant med å flytte selve kartet for å navigere rundt, så er dette også mulig i minikartet i stedet for å flytte den røde markeringen.



Når man er i satelittvisning kan vi velge å vise eller skjule stedsnavnene som ligger i kartet ved å klikke på “Show Labels”.



En enkel måte å angi stedsinformasjon til ett eller flere bildeopptak er å benytte “slipp og dra”- teknikken. I illustrasjonen under har jeg først markert 3 bildeopptak og deretter dratt de over til riktig plassering i kartet. Treffer vi ikke helt riktig med en gang, er det fullt mulig å endre stedsinformasjonen i etteritd.



Når man beveger markøren inn i etiketten for en samling bildeopptak, får man en liten pil på høyre side av etiketten. Ved å klikke på denne vil man få en visning av de aktuelle bildeopptakene.



Når man søker etter stedsnavn, vil Aperture søke i Apples egen database i tillegg til Google Maps’ database slik at man skal få så nøyaktig treff som mulig. For moro skyld har jeg i illustrasjonen under søkt etter stedsnavnet til min hjembygd, og som vi ser så har Aperture fått en 100% match.



Ved å klikke på stedsnavnet i listen vil Aperture vise det i kartet, og da i den nærmeste zoom- visningen som er mulig for det aktuelle stedet.




Aperture viser en liten rødhodet nål på alle småbilder der bildeopptakene har GPS- informasjon knyttet til seg. Hvis man ikke ønsker å se disse knappenålene, kan man slå av visningen i Action- menyen.



Importering av track log fra en GPS- tracking enhet er også mulig i Aperture 3. I illustrasjonen under har jeg valgt å åpne loggen fra en fototur. Filen er lagret i GPX- format.





Etter at den er åpnet vil den vises i Aperture, og vi ser dermed hvor vi har beveget oss under fototuren. Det er også mulig å importere GPS- data fra iPhone. Man kan velge om man vil se eller skjule Track- informasjonen.



På samme måte som med “Faces” kan vi også begrense visningen til å gjelde bare ett prosjekt eller album ved å først navigere til det aktuelle prosjektet eller albumet og deretter velge “Places” på verktøylinjen.



Hvis vi har satt en nål på feil plass, eller GPS- informasjonen ikke er nøyaktig nok, kan vi selvsagt flytte rundt på nålene inntil vi har plassert de på riktig sted. Når vi klikker på “Move Pins” vil nålehodene endre farge, og vi kan flytte rundt på de. Når vi er ferdige trykker vi på “Done” i den flytende dialoglinjen og farge på nålehodene endres til rød farge igjen.



I øvre del av visningsvinduet har vi en navigatør hvor vi kan begrense visningen på samme måte som i projects. Vi ser i illustrasjonen under at denne er delt opp i land, fylker, byer og steder.



I illustrasjonen under har jeg valgt Egypt fra nedtrekksfeltet og vi ser at visningen er begrenset til bare å gjelde de bildene som ligger under Egypt.



En rask måte å zoome inn i et område er å trykke og holde CMD- tasten mens man drar en markering rundt det området man ønsker å zoome inn i.




Man kan selvsagt også fjerne GPS- informasjonen til et eller flere bildeopptak om ønskelig. Marker det eller de opptakene det gjelder og velg “Remove Locations” fra Action- menyen.



En annen nyttig funksjon er å vise alle bildeopptakene som ikke har eller har fått GPS- informasjon. Ved å trykke på knappen “Show Unplaced Photos” vil Aperture filtere bildeopptakene.



Vi kan legge til og endre egen stedsinformasjon ved å klikke på menyvalget: ‘Metadata’ > ‘Manage My Places…’



I illustrasjonen under har jeg høyreklikket i kartet for å legge til gårdsnavnet til mitt barndomshjem, og feltet hvor vi skriver inn stedsnavnet vil bli aktivt med det samme vi har klikket “New Place”.



Her har jeg skrevet inn gårdsnavnet, og vi ser at Aperture viser dette i kolonnen til venstre. Legg også merke til i illustrasjonen under at Aperture har funnet ut hvor på kartet jeg høyreklikket og har lagt til Senja under gårdsnavnet.



I illustrasjonen under har jeg dratt ut størrelsen på den blå sirkelen slik at den dekker det riktige området.



Mye nytt i Aperture ved innføringen av Places, og jeg er ikke i tvil om at dette vil bli godt mottatt av brukerne rundt om i verden.

Her er det egenllig bare to store nyheter; bildepublisering til facebook og Flickr. Når man publiserer et album til facebook, så vil dette oppdateres automatisk når man redigerer, fjerner eller legger til bilder i albumet i Aperture. Har man benyttet Faces vil navnene automatisk bli lagt til ved publisering til facebook.



Flickr har muligheten til å benytte seg av GPS- informasjonen vi har lagt til i bildeopptakene. Også her vil publiserte album oppdateres automatisk når man redigerer, fjerner eller legger til bilder i albumet i Aperture.

Et par nyheter for MobileMe når det gjelder publisering til web fra Aperture 3 er at man nå kan velge å vise enten “version names” eller “Captions” til bildene som publiseres, og man kan publisere videoklipp direkte til et MobileMe- galleri.

Muligheter for å importere video og lyd er nytt i Aperture 3. Ikke bare kan man importere video og audio, men Aperture 3 gir oss også muligheten til enkel redigering av disse filene, som start og sluttpunkt for klippene.



I illustrasjonen under har jeg valgt at lydklippet skal starte avspilling 41 sekunder inn i klippet.



Hvis man ønsker mer detaljert redigering, kan man velge hvilke programmer man ønsker å benytte for å redigere video og audio- filer. I illustrasjonen under har jeg valgt programmer for redigering av henholdsvis audio og video- filer.



På samme måte som forhåndsvisning / forhåndsavspilling i Finder og QuickTime Movie, kan vi i Aperture trykke mellomromstasten for å spille av video eller audio- filer.

En nyttig funksjon når det gjelder videofiler er at vi kan velge å trekke ut en JPEG- fil fra en hvilken som helst “frame” i et videoklipp. I illustrasjonen under ønsker jeg å få et stillbilde av tennisspilleren i aksjon, og stopper videofilen ved ønsket punkt. Treffer man ikke riktig med det samme kan man spille av videoen bilde for bilde ved å benytte bla- knappene på hver side av avspillingsknappen. Når man så er fornøyd med stillbildet, velger man å opprette en JPEG- fil fra Action- menyen. Det er også mulig å velge en bilderamme som skal være forhåndsvisningsbildet (Poster Frame) for det aktuelle videoklippet.



En annen nyttig funksjon er at hvis man har lagt inn lyd til et bildeopptak via mikrofonen i kameraet, kan man velge å importere denne lydfilen og Aperture vil beholde koblingen til bildeopptaket. Man kan også koble en lydfil til en hvilken som helst bildefil i ettertid.



I illustrasjonen under har jeg klikket på “Attach Audio File…”, og vi ser at vi får opp en dialogboks hvor vi kan velge blant de lydfilene som ligger i samme prosjekt som bildefilen. Legg merke til at vi kan forhåndslytte til lydfilen før vi velger å koble den sammen med en bildefil.



Når vi har koblet en bildefil og en lydfil sammen, og når en slik bildefl velges vil det automatisk vises en avspillingsstripe i Metadata Inspector slik at vi både kan spille av og redigere start og stopppunkt for lydfilen. I illustrasjonen under har jeg trimmet startpunktet til rundt 7 sekunder inn i lydfilen. Vil man ikke ha en lydfil koblet mot en bildefil velger man bare “Detach Audio File” fra Metadata- menyen.

Aperture 3 har fått en del nye temaer når det gjelder slideshows. Seks av de er hentet fra iPhoto ‘09, og to er nye temaer.



Man kan enten lage et slideshow for øyeblikkelig visning, eller vi kan lagre det i Library til senere bruk. Når man har lagret et slideshow, kan man forhåndsvise dette raskt ved å bevege markøren over forhåndsvisningsbildene i “Filmstrip”. Det er ikke nødvendig å klikke, men bare flytte markøren sidelengs. Man får opp en liten etikett over avspillingsposisjonen som forteller hvor langt man er kommet i slideshowet (antall sekunder). Forhåndsvisningen viser ikke bare bildene, men også overganger, titler vi har lagt til etc.



Når man velger “Classic” eller “Ken Burns” temaene, kan man velge blant en rekke overganger, som for eksempel de kjente og oftte benyttede overgangene Page Flip, Dissolve, Cube, Wipe og Fade.



Det er også mulig å legge til ramme til de ulike slides, og da uavhengig av hverandre. Man kan velge om bildet skal fylle rammen eller tilpasses innenfor rammen. Rammen kan man gi den fargen man ønsker, og det er også mulig å endre tykkelsen av den samt innrykk i forhold til ytterkantene av sliden. I illustrasjonen under har jeg valgt en hvit tynn ramme og innrykk med verdi 15.



Man kan også redigere hvordan et bilde skal fylle rammen, og også hvordan “Ken Burns” effekten skal forløpe. I illustrasjonen under har jeg valgt at startpunktet skal være det som er innenfor den grønne rammen, og sluttpunktet skal være det som er innenfor den røde rammen. Dermed får vi en zoom- effekt når sliden vises hvor det bildet zoomer inn til å vise kun fjellet. Det er selvsagt også mulig å zoome ut i en slide slik at man starter med detaljvisning og deretter zoomer utover til å ende opp med å vise hele bildet på slutten av sliden. I illustrasjonen under har jeg overdrevet bruk av Ken Burns- effekten slik at det skal være lettere å forstå prinsippet. I et virkelig Slideshow ville jeg nok valgt en mindre påfallende effekt. Jeg synes man får best resultat med Ken Burns- effekten hvis man bare såvidt ser at det er bevegelse i zoomingen. Standardvalget når man velger denne effekten er et godt utgangspunkt. Det er her som med så mye annet; “Less is more”.



I tillegg til titteltekst er det også mulig å legge til tekst på hvert enkelt slide. Man kan velge mellom ulike ferdige tekstfelt fra IPTC, eller man kan legge til sin egen tekst ved å velge “Custom”.



Alle slideshow har muligheten til å legge til titteltekst, og da selvsagt i den skrifttypen og fargen man selv ønsker. En fin liten detalj er at når man skal velge farge, så trenger man ikke klikke for å få en forhåndsvisning av fargen man ønsker å bruke. I illustrasjonen under har jeg kun holdt markøren over fargene og den endres i teksten når jeg beveger markøren over de ulike fargetonene.



En annen nyttig funksjon når det gjelder slideshows som er kommet i Aperture 3 er muligheten til å velge hvilken skjerm presentasjonen skal vises på. Dermed kan man ha Aperture i normalmodus på arbeidsskjermen mens selve presentasjonen vises for kunden på for eksempel en stor skjerm. Valget settes i Preferences.



Slideshows kan sette til ulike størrelsesforhold. Som vi ser i illustrasjonen under så har vi en rekke valg inkl. TV- formater og format for iPhone.



Hva ville et slideshow være uten musikk? Vel, noen ønsker musikk, andre ikke. I Aperture har vi muligheten til å legge til, ikke bare ett, men flere lydspor til slideshowet. Vi kan hente musikk fra iTunes- bibllioteket vårt, lydfiler i Aperture- biblioteket eller ferdige Theme Music. Man kan selvsagt lytte til lydsporet før man legger det til i slideshowet, og når man har funnet et lydspor som passer, drar man det bare og slipper det over den aktuelle sliden.



I illustrasjonen under har jeg dratt et lydspor fra Theme Music og inn i slideshower. Vi ser at når vi slipper det så blir bakgrunnsfargen grønn. Dette er definert som “Main Track”, og gjelder hele slideshowet.



Hvis vi derimot drar lydsporet inn over slidene, legger vi til tilleggslydspor, og vi kan velge når tid musikken skal starte i slideshowet ved å slippe lydsporet i ønsket posisjon. Jeg har her valgt at musikken skan starte etter 3,5 sekund etter at slideshowet har startet. Vi kan trimme stopptidspunkt for tilleggslydspor manuelt hvis vi ikke ønsker hele sporet.



Legger vi til et nytt lydspor før det første er ferdig, vil dette automatisk stoppes når det neste starter. I illustrasjonen under har jeg lagt til et nytt lydspor og vi ser at det første stopper der det andre starter.



Vi kan redigere start og stopp av lydsporene, og i illustrasjonen under har jeg dobbelklikket på det grønne feltet for lydsporet, og vi ser at vi får opp en dialogboks med flere redigeringsvalg. En svært nyttig funksjon er muligheten til å redusere lydvolumet på Main Track når lydspor avspilles.



Hvis vi ønsker å legge til en slide med bare tekst, så er dette også fullt mulig. Dette kan være nyttig hvis vi for eksempel vil dele opp et slideshow i kategorier med ny tittel for hver kategori.



I typiske presentasjonsprogrammer, som for eksempel MS PowerPoint, har vi muligheten til å “øve inn” en presentasjon og dermed tilpasse tale, musikk etc. til presentasjonen. Dette er nå også mulig i Aperture s slideshows. Funksjonen er enkel, det er bare å trykke på knappen som vist i illustrasjonen under, og deretter trykke mellomromstasten for å starte innøvingen. Når man så ønsker overgang til neste slide, er det bare å trykke “Return”- tasten. I illustrasjonen under har jeg satt alle slides til 30 sekunders varighet i utgangspunktet slik at jeg får litt spillerom og ikke risikerer at neste slide dukker opp før jeg eventuelt er ferdig å prate om den aktuelle sliden.



Her ser vi i illustrasjonen under lengden på hver slide etter at jeg har innøvd litt omtale av hver enkelt slide.



Hvis vi markerer to eller flere slides, kan vi fordele den sammenlagte tiden som er satt for de markerte slidene og deretter fordele denne tiden likt slik at alle de markerte slidene får lik tid. I illustrasjonen under har jeg markert 4 slides og valgt “Distribute Selected Slides Evenly”, og vi ser at hver slide deretter får en tid på 16,3 sekunder. Legg også merke til at vi har muligheten til å øke eller redusere tiden for markerte slides ved å tilpasse den samlede avspillingstiden slik at den er den samme som for “Main Track”. Dermed unngår vi at det for eksempel fortsatt er et par slides igjen etter at musikken har stoppet.




Når vi er ferdig med oppsett av et slideshow kan vi eksportere dette i enten H.264 eller MPEG-4 codec. Formater som støttes er iPhone, Apple TV, 720p, 1080p og YouTube. I tillegg kan vi spesifisere vår egen størrelse og “frame rate”. Selve eksporteringen tar en del tid, så det kan være greit å starte eksporteringen på et tidspunkt man ikke bruker maskinen slik at man slipper å sitte og “vente” på at eksporteringen skal bli ferdig.

Her er det ikke så mange nyheter, men det kan være verdt å få med seg at vi nå har muligheten til å bestille bøker i ekstra stort format; 33 x 25,4 cm.



Photo Books i Aperture 3 har fått 2 nye Themes; Photo Essay og Journal, og det er dermed 11 ulike Themes man kan benytte for å lage bøker.
I de to nye Themes har man også muligheten til å legge til et kart for å illustrere stedsinformasjon for bildeopptaket. I illustrasjonen under ser vi at det er valgt en layout som heter 1-Up w/Map”.



Vi har også flere redigeringsvalg når det gjelder visning av selve kartet. I illustrasjonen under har jeg dobbelkliket på kartet og dermed får vi opp en dialogboks hvor vi kan legge til flere steder som skal vises i kartet, vi kan zoome inn eller ut i kartet og vi ser også at vi har en liten “Fly- out”- meny hvor vi kan gjøre en rekke valg.



I tidligere versjoner av Aperture var det kun mulig å bestille bøker direkte fra Apple når man bestilte via Aperture. Man kunne selvsagt lage en pdf- fil og bestille hvor man ønsket, men nå er det altså mulig å bestille bøkene vi lager fra flere andre selskaper direkte fra Aperture. Selve bestillingen av boken man har laget er svært enkel. Det er bare å klikke på “Buy Book” og deretter følge instruksjonene for å logge inn og gjøre de valg man ønsker for bestillingen.

I utskriftsmodulen er det en del nyheter. Selve print- dialogboksen er blitt mer komplett, hvis man kan si det slik. Man kan lage sine egne Presets enten ved duplisere et eksisterende preset og deretter gjøre de endringene man ønsker. Hvis man har gjort endringer i et ferdig preset, kan man lagre dette, og hvis man skulle glemme det vil man få en påminnelse når man forlater print- dialogboksen. Legg merke til i illustasjonen under at man kan se at det er gjort endringer i et preset ved at det er markert med en liten prikk foran forhåndsvisningsbildet til det aktuelle preset.



I tillegg til å sette verdier for marger i egne felt, kan man også sette disse ved å ta tak i bildekanten og dra innover ønsket bredde på margen. I illustrasjonen under har jeg satt 2 cm høyre og venstremarg og 1,5 cm bunn og toppmarg ved å dra i selve bildekanten. I tillegg til at man får opp et lite skjermtips som forteller bredden eller høyden på margen, kan man også benytte linjalen som vises på forhåndsvisningens topp og venstre side.



I tillegg til vanlig “Contact Sheet”, kan man nå også skrive ut flere eksemplarer av samme bilde på ett eller flere ark. Antall eksemplarer av bildet setter man i anttal rader og kolonner, og man kan selvsagt sette ønsket mellomrom mellom bildene.



Hvis størrelsesforholdet mellom bildet og bildeboksen på siden som skal skrives ut er ulik, kan man automatisk beskjære bildet til å fylle bildeboksen.



Man kan også justere forstørrelsesgraden og plasseringen av bildet i bildeboksen. I illustrasjonen under har jeg skalert bildet maksimalt i bildeboksen og plassert det slik at jeg får ønsket utsnitt.



Vi kan legge til “rammer” på bildene ved utskrift. I illustrasjonen under har jeg, for at vi skulle kunne se rammen, valgt en sort ramme på 0,5 cm.



Det er også mulig å legge til tittel, undertittel, diverse metadata, egen logo, vannmerke, sidenummer eller beskjæringsmerker til utskriften. I illustrasjonen under ser vi de ulike valgene. Legg merke til at vi også kan velge skrifttype og størrelse på skriften vi legger til.



Når vi skriver ut kontaktark så kan vi nå legge til ønsket antall kommentarlinjer under hvert bilde. Dette vil allikevel begrenses i forhold til hvor mange bilder vi har på hvert ark. I illustrasjonen under har jeg satt 5 kommentarlinjer, men på grunn av antall rader med bilder på arket, så er det altså ikke plass til mer enn 3 kommentarlinjer.



En av de virkelig nyttige funksjonene i utskriftsdelen er muligheten til å foreta justeringer for bildet som gjelder kun for utskriften. I illustrasjonen under har jeg økt både lysstyrke, kontrast og fargemetning i tillegg til å legge til en del oppskarping. Legg merke til at når man velger oppskarping, så får man en “Loupe” slik at man kan se resultatet av oppskarpingen i riktig visning. Som vi også ser i illustrasjonen så har vi alle valgene for “Loupe” også her. Bra Apple.

AppleScript er et eget programmeringsspråk man kan benytte for å få OSX til å utføre en del prosedyrer. Man benytter gjerne AppleScript i de tilfeller man har repeterende prosesser, og bruk av AppleScript kan være svært nyttig og tidsbesparende. Som et eksempel kan jeg nevne at jeg har tidligere laget meg et AppleScript hvor bildeopptakene blir importert til ny opprettet mappe på harddisk på Mac’en, deretter konvertert til DNG, backup av originale råfiler og DNG- filer kopiert over til annen harddisk, DNG- filene importert til nytt prosjekt i Aperture og utmating av CF- kortet. Alt i ett script. Det eneste jeg trenger å gjøre etter at scriptet startes, er å skrive inn, i en liten dialogboks som dukker opp, navn på mappen som skal opprettes. Bildefilene får deretter automatisk lagt til nye navn basert på mappenavnet, og deretter 3- sifret serienummer. Til de som ikke har prøvd ut AppleScript tidligere vil jeg anbefale å studere dette litt. Det er greit å komme igang med AppleScript, og det ligger en del ferdige script i OSX man kan skrive om og lagre som egne script.

I Aperture 3 er det lagt til flere “Properties” i scripting dictionary. Disse inkluderer fargeetikettene, flagging og GPS lengde og breddegrad. Man kan legge til ferdige justerings- presets til bildeopptakene via AppleScriipt. Scripting dictionary gir oss også tilgang til å flytte bildeopptak til og fra papirkurven, og man kan også via AppleScript fjerne justeringer man har gjort i diverse bildeopptak.
En nyttig funksjon som man nå kan gjøre via AppleScript er å lese EXIF- data fra originalfilen. Dette er spesielt nyttig i de tilfeller hvor bildeopptak er importert i tidligere versjoner av Aperture hvor det ikke var definert støtte for objektivtype og annen EXIF- data.

Det er ikke tvil om at Aperture 3 er en stor oppgradering. Programmet er mye raskere å jobbe med, og med Aperture 3 i 64 bits modus er det store forskjeller i Apertures ytelse i forhold til tidligere versjoner. Selv om man velger å kjøre Aperture 3 i 32 bits modus, så er det merkbart raskere enn tidligere versjoner.

Apple har hørt på brukerne og kommet med funksjoner og verktøy i Aperture 3 som mange har etterspurt. Muligheten til å pensle inn justeringer er en kjærkommen nyhet og gjør at mange kan utføre operasjoner som man tidligere måtte innom eksterne bildebehandlingsprogrammer for å utføre. Dette betyr igjen at man slipper en ekstra bildefil på mange MB. I tillegg til Apertures verktøy for organisering av bildeopptak, har man her et program som ivaretar alle steg i arbeidsflyten. Det er selvsagt enkelte småting man kunne ønske også var med i denne oppgraderingen, men jeg tror disse vil komme etterhvert som flere gir uttrykk for sine ønsker om funksjonalitet i Aperture.

Diverse knapper og ikon er større i Aperture 3 enn i tidligere versjoner. Dette er også tilfelle for skriftstørrelsen i ulike dialogbokser og i programmet forøvrig. Ikonene i Toolbar er også designet på nytt og er laget slik at de skal være lettere å forstå.

Som tidligere nevnt, så er Aperture mitt foretrukne program når det gjelder behandling av bildeopptak, og jeg har benyttet det siden versjon 1.0 ble lansert. Tidligere benyttet jeg flere programmer når det gjaldt bildebehandling; grovsortering i Photo Mechanic, importering av bilder i Extensis Portfolio (database for bildeorganisering), råfilbehandling i Bridge, og deretter pikselredigering i Photoshop for de opptak som hadde behov for det. Nå kan jeg utføre alle disse operasjonene i Aperture, med unntak av de bildeopptak der det er helt nødvendig å foreta pikselredigering. Det er allikevel sjelden behov for det da de nye justeringsmulighetene i Aperture 3 dekker de fleste av disse redigeringene.

Når man har lært seg en del hurtigtaster, har fått forståelse for ulike menyvalg og bruk av ikoner, så kan man jobbe veldig raskt og effektivt i Aperture. Jeg vil anbefale alle som kan å laste ned en prøveversjon av Aperture 3 og teste det ut. Det er bare en ting jeg skulle ønske til slutt; at Apple også laget en Aperture- versjon for Windows slik at enda flere kunne ta del i dette flottet programmet.

Have fun!